MAN 33.680 - gedigent flaggskip med gode kjøreegenskaper og fin komfort.

Minitour med maxipower

Vi hadde ikke tid til en komplett test, men en "minitour" ble det med MAN-flaggskipet TGX 33.680 og en Wielton Mega tippsemitrailer fra Nor Slep AS.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

Det rekker ikke med 680 hk og 3000 Nm for å være sterkest, men ellers rekker det til alt. Hadde det vært snakk om anleggskjøring, hadde man gapet litt vel høyt med dette utstyret.

Wielton-semien er imidlertid langt fra en tungdumper. Den er bygd vesentlig lettere og er beregnet for finere masse som shingel og sand, eller kanskje aller helst asfalt, ettersom den er utstyrt med rullekapell. Slike varer kjøres gjerne over lengre strekninger og på bra veier, og da er bildet noe annet. Som entreprenør kan man dessuten ha behov for å plassere den gedigne trekkvogna foran en skikkelig svanehalssemi for tungtransport.

God kjørbarhet

MAN har gjennom alle år vært kjent for gode kjøreegenskaper og fin komfort. 33.680 er ikke noe unntak. Bilen er lett å beregne på veien, har god retningsstabilitet, også som trekkvogn, og komforten er det heller ikke noe å si på. Lydbildet fra motoren er dessuten så rolig og behagelig at det i liten grad sladrer om 680 arbeidsvillige hester. De fleste andre V8-motorer på markedet har et noe råere lydbilde. En del sjåfører foretrekker det, fordi det minner både dem og andre på at det er store krefter i sving. Smak og behag er forskjellig, men denne skribent foretrekker den rolige og støysvake motorgangen.

MANs kraftigste lastebilmotor kan kun kombineres med den automatiserte ZF-girkassen AS-Tronic, som på MAN-språket heter TipMatic. Dette er den beste forsikring mot at urutinerte sjåfører maltrakterer drivlinjen. Det er tross alt store krefter i gang, og en eventuell feilgiring under krevende forhold kunne lett ødelegge drivlinjekomponenter. Med MANs egen programvare gjør den automatiserte betjeningen en utmerket jobb, og det er lett å gripe inn og overstyre manuelt.

Bra bremsesystem

ZF-Intarderen, MANs elektronisk styrte motorbrems og den overordnede bremsestyringen, som på MAN-språket heter BrakeMatic, gjør utforbakkene til en behagelig og sikker opplevelse. En liten stuss på bremsepedalen ved ønsket hastighet, og BrakeMatic sørger for å holde denne hastigheten hele veien ned. Ned kommer man med kalde hjulbremser, hvis det ikke skjer noe underveis som gjør at hastigheten må justeres ned med bremsepedalen.

Førerhus

Å bedømme et førerhus, blir til en viss grad et spørsmål om smak og behag. Det som er helt sikkert, er at MANs største hytte, XXL, har veldig bra plassforhold og utmerkede oppbevaringsmuligheter. Gulvet er riktignok ikke helt flatt, men motortunnelen er bare noen få cm høy. Oppå den må du være nærmere 210 for å slå hodet i taket, så her er et tøyskift ikke noe problem. Vi har hørt enkelte sjåfører som kjører svært tilbakelent, klage noe over reguleringsmuligheter for ratt og sete. Undertegnede på mer normale 180 har det aldeles fortreffelig bak rattet. Dashbordet er ryddig og oversiktlig.

Siktforholdene ut av bilen er også svært gode, med ett forbehold. Speilene i seg selv er kanskje de beste på markedet, både designmessig og når det gjelder synsfelt. Spesielt venstrespeilet gir imidlertid en betydelig blindsone på skrå fremover. Speilet i seg selv er stort og sitter dessuten så tett på vindusstolpen at man ser veldig lite mellom. Her er det viktig å lære seg til å bruke øynene godt.

Noe begrenset program

I Europa er det bare her i Norden man anser at motorer over 600 hk har noe for seg i langtransport. Det har gitt et noe mer sparsommelig program enn hos de to svenske konkurrentene.

Den eneste rene langtransportutgaven er en to-akslet trekkvogn som er tatt frem for raske 40-tonns transporter på kontinentet. Modellen er totalt uinteressant her i landet. 6x2-versjoner finnes ikke, mens 6x4 forekommer både som trekkvogn og langchassis, riktignok bare i 33-tonns utførelse. I tillegg finnes fireakslede tungtrekkerutgaver.

Til alt av vanlig landeveistransport er det derfor 6x4 som gjelder, men det fungerer helt fint og med god komfort. Med nordiske vekter og en av markedets kraftigste motorer kan det godt være at det gir bedre holdbarhet å fordele kreftene på to drivaksler. 33-tonnsutførelsene til MAN er for øvrig ikke veldig mye tyngre enn tilsvarende 26-tonnere.

Noen kunne nok tenke seg å bruke MAN-flaggskipet i tung anleggskjøring. Da må man ta med i beregningen at 6x4-utgavene ikke kan leveres med stålstøtfanger.

V8-programmet fra MAN har vært uendret siden det ble lansert, med et unntak. Opprinnelig var bilene å få med XL-førerhus med flatt tak eller XXL med høyt tak. Nå leveres også 680-hesterne med XLX-førerhuset med mellomhøyt tak, som nok er et godt alternativ for mange.

Powered by Labrador CMS