Maskin for bratt terreng

Gudbrandsdal Energi AS har leid inn bedriften Terrengteknikk AS til å renske skog ved en kraftlinje i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen. Trær som står nærmere enn 25 meter unna i terrenget ovenfor linjen må vekk.

Roar Nyvoll er medeier i Terrengteknikk, og han har vært maskinfører på spesialmaskiner laget for bratt terreng i over ti år. Han har utført både grave- og hogstjobber, blant annet med Kaiser-maskiner fra Lichtenstein.

Mange brytere

Det er ikke gjort i en fei å lære å føre en slik maskin i terrenget, og å hogge krever enda mer erfaring. Det virker som om det er like mange brytere å trykke på i styrespakene på denne hogstmaskinen som i cockpiten på et fly. Om det ikke er like mange, er det i hvert fall mange nok til at det tar tid å bli fingernem med dem.

Nyvoll har holdt på med linjehogsten siden november, og han regner med å være ferdig i januar. Da skal han flytte maskinen litt lengre ned, og rydde ved jernbanelinjen gjennom samme kommune for Jernbaneverket frem mot sommeren.

Klatremaskin

Kaiser S3 har firehjulsdrift. Det er imidlertid ikke nok for å komme seg frem i terrenget der det er bratt og ulendt: På det spesialbygde hogstaggregatet er det montert en vandrefot. Når den felles ut, bruker Nyvoll den til å skyve seg bakover, oppover i terrenget. Når hogstaggregatet er i bruk, er foten felt opp langs teleskopstikka. Maskinen arbeider seg opp et bratt område med helling på ca. 30° den dagen A&T er på besøk.

- Her hadde ikke en vanlig hogstmaskin kommet seg opp selv om det hadde vært fin vei, sier Nyvoll.

S3 har «klør» som stikker ut ved to av hjulene på den ene siden av maskinen som kan plantes i bakken for å holde maskinen på plass i bratthengene.

En annen stor fordel den har i forhold til konvensjonelle hogstmaskiner, er at den har to sylinderstyrte ledd mellom hjulene og undervognen slik at avstanden og vinkelen mellom disse kan forandres etter forholdene. I tillegg kan disse «hjularmene» senkes og heves i forhold til undervognen. Dermed kan maskinen stå rett i terreng med stor helling.

Sikkerhetsleder

Nyvoll har med seg Vidar Dalbak, som er leid inn av energiverket, som sikkerhetsleder i hogstfeltet. I tillegg til å passe på sikkerheten, feller Dalbak de største trærne. Hogstaggregatet klarer diametere opp til 55 cm.

Mens Dalbak feller trær, sørger Nyvoll for at treet faller i riktig retning ved å styre det med stikka.

Når mørket faller på, må maskinen parkeres for dagen. Energiverkets sikkerhetsrutiner forbyr hogst i bratt terreng når det er mørkt. Selv om det er godt med lys på maskinen.

Sikrer seg mot overslag

Det er to strømlinjer som går sammen i denne linjetraseen i Ringebu, en på 60.000 Volt og en på 22.000 Volt. Linjen med høyest spenning er slått av mens arbeidet pågår. Det er for å unngå skader på nettet og hos strømkundene dersom et tre skulle falle over ledningene og føre til overslag. Og det har hendt at et tre falt over linjen.