Ombrukt stål kan halvere byggekostnader

Ombruk av stålkonstruksjoner kan gi lokale jobber og drastiske kutt i utslipp av klimagasser. Det kan også vise seg å være god butikk, ifølge en rapport som stammer fra et innovasjonsprosjekt i bygg- og anleggsbransjen.
- Hvert år river vi 20.000 bygg i Norge, og mange verdifulle bygningsdeler kastes eller nedgraderes slik at de mister nesten all verdi. Ønsker bransjen å omfavne sirkulærøkonomien, må vi få en radikal endring her, sier Lasse Kilvær, prosjektleder i Norsk Stålforbund, i en pressemelding.

I dag selges det nesten utelukkende nytt konstruksjonsstål i Europa, det vil si jomfruelig, og gjenvunnet, stål. Det meste av brukt stål smeltes om, noe som gir et materiale med lavere CO²-utslipp enn stål fra malm, men utslippene er likevel betydelige, ifølge Norsk Stålforbund. Ombruk av stål forekommer nesten ikke.

Sparer store summer

For snart tre år siden mottok Norsk Stålforbund 480.000 kroner i støtte gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av Design og arkitektur Norge (DOGA) i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Stålprosjektet har nå kulminert i en rapport som tar for seg hindringer og muligheter for ombruk av stålkonstruksjoner i norske nybygg. Rapporten presenterer flere utregninger som viser at ombruk kan være svært lønnsomt for bygg- og anleggsbedrifter i hele Norge.

- Anslagene våre viser at en ren demontering og remontering i enkelte tilfeller kan halvere kostnadene for stålkonstruksjonen, dersom alternativet er å anskaffe nytt stål. Selv med mellomlagring og verkstedstilpassing er det potensielt en god del penger å spare på ombruk av stålkonstruksjoner, sier Kilvær.

Kan skape ny yrkesgruppe

Han anser de 4-5 millioner bygningene som står i Norge i dag som et rent ressurslager for fremtidige byggeprosjekter. Og for å utnytte disse ressursene etter hvert som de blir tilgjengelige – etter endt levetid – kan det vokse fram en helt ny yrkesgruppe og mange lokale arbeidsplasser.

- Bygningsprodukter er spredt utover hele landet. Nå trenger vi kompetente fagpersoner som kan demontere utrangerte bygg, fremfor å rive dem. Dessuten må stålet testes for å bestemme type og kvalitet når det ikke finnes dokumentasjon. Dette kan ganske fort bli en viktig virksomhet mange steder i landet, sier Kilvær.

Rydder hindringer av veien

Prosjektet har også identifisert en rekke utfordringer som må overkommes dersom ombruk av stål skal bli vanlig når nye bygg skal reises i fremtiden.

Flere av disse hindringene, blant annet en byggestandard som skapte forvirring om lovligheten i å ombruke eldre stål, er allerede ryddet av veien.

- Vi avdekket også behov for en komplett oversikt over ståltyper som har blitt brukt i Norge etter krigen – og den har vi nå laget. I tillegg har vi utarbeidet testprosedyrer for å dokumentere stålets egenskaper. Vår prosedyre gir sikrere dokumentasjon enn den som følger med stål fra verk. Nå ser vi på muligheten for å etablere en samlende markedsplass for brukte stålkonstruksjoner på nett, utdyper Kilvær.

Han understreker at dette innovasjonsprosjektet ikke ville latt seg realisere uten støtten fra DIP.

- Den designdrevne innovasjonsmetodikken, er en fin måte å få oversikt over komplekse problemstillinger og å jobbe systematisk med løsningsutvikling som er rettet mot konkrete behov. Denne tilnærmingen kan med fordel benyttes i hele bygg- og anleggsnæringen, sier Kilvær.

Registrerer stor interesse

Industridesigner Eva Widenoja i Widenoja Design har jobbet sammen med Norsk Stålforbund i en tverrfaglig arbeidsgruppe.

Hun har koordinert alle prosessene og har hatt ansvar for å få oversikt over og systematisere aktørene i ombruksprosessen. I den forbindelse har hun foretatt en rekke intervjuer med brukere og interessenter:

- Vi har avdekket en rekke kommersielle muligheter for ombruk, og i løpet av prosjektperioden har jeg registrert betydelig interesse både i bransjen og ute i kommunene. Nå gjelder det å ta dette videre – gjerne gjennom flere pilotprosjekter – slik at vi kan få flere eksempler på hvordan ombruk kan fungere i praksis, sier Widenoja.