Plasser & Theurer SVM 1000 sporlegningsvogn ble brukt i tunnelen. Ved maks hastighet kan den legge to kilometer jernbanespor i døgnet. Alle (foto: Trafikverket.)
Når togene begynner å gå gjennom tunnelen i desember, kan de holde en fart på 200 km/t i motsetning til 80 km/t på det gamle, kronglete sporet som i dag går over åsen.

Svensk anleggsmareritt mot slutten

40 år etter at planleggingen startet, er jernbanesporene ferdiglagt gjennom Hallandsås – tunnelen som er blitt svenske trafikkmyndigheters største mareritt.

Rett før helgen ble de siste skinnene i den 8,7 kilometer lange Hallandsås-tunnelen mellom Helsingborg og Halmstad lagt. Dermed ser det ut til at det kan bli åpning som planlagt 13. desember etter at all installasjonsarbeid i tunnelen er gjort ferdig.

To km spor i døgnet

Til sporleggingen er det brukt en Plasser & Theurer SVM 1000 sporlegningsvogn, som kan legge opp til to kilometer jernbanespor i døgnet.

Hallandsås-prosjektet har kostet 10,5 milliarder svenske kroner, og har vært et aldri så lite mareritt for svenske transportmyndigheter. Planleggingen startet allerede i 1975, og boringen for 23 år siden i 1992.

Kjørte seg fast

Planen var å bruke et tradisjonelt tunnelbor, men etter bare 13 meter kjørte boret seg fast. Da ble løsningen å gå over til sprenging, men vannlekkasjer skapte så store problemer at entreprenøren Kraftbyggarna ga opp i 1995.

Skanska overtok, og prøvde å tette lekkasjene med stoffet Rhoca-Gil. Stoffet var giftig, og etter at 100 meter av tunnelen var tettet døde fisk i en bekk i nærheten, kuer ble syke og arbeidere ble forgiftet. Arbeidet med tunnelen ble atter stoppet.

Først i 2003 kom arbeidet i gang igjen, etter endeløse utredninger og rettssaker. I 2005 ble tunnelboremaskinen Åsa satt i gang, og tok fatt på et boreprosjekt som ble komplisert på grunn av vanskelige geologiske forhold. Blant annet måtte et 230 meter langt område fryses ned med en saltløsning for at drivingen skulle kunne fortsette.

Tunnelboremaskinen Åsa var det som til slutt fikk has på Hallandsåsen.
Tunnelboremaskinen Åsa var det som til slutt fikk has på Hallandsåsen.

 

Fra 80 til 200 km/t

Västkustbanan, som tunnelen blir en del av, består av 85 prosent dobbeltspor, og enkeltsporet over Hallandsås er den største gjenværende flaskehalsen.

Tunnelprosjektet består av to 8,7 km lange jernbanetunneler mellom Båstad i nor og Förslöv i sør. Når dobbeltsporet gjennom åsen er klar til trafikk, vil det være mulig å doble togenes godsvekt, øke antall tog fra fire til 24 per time og kjøre 200 km/t i stedet for 80 km/t.

Forsiden nå