SELVKJØRENDE: Asfaltvalsen Robomag er den første autonome asfaltvalsen som er bygd for å være selvkjørende.
SELVKJØRENDE: Asfaltvalsen Robomag er den første autonome asfaltvalsen som er bygd for å være selvkjørende. (Foto: Espen Braata)

Utvikler for fremtiden

Tyske Bomag satser tungt på utslippsfrie anleggsplasser. De første prototypene på valser som går på batteri eller gass, vekker stor interesse også blant norske kunder.

Det var under Bauma 2019 at Bomag viste sine alternative drivlinjer for asfaltvalser for første gang. De presenterte både den elektriske prototypen, den på gassdrift og den større, hybride valsen under sitt eget arrangement Bomag Technology Days i midten av september.

De nærmeste årene vil bli drevet av tre trender ute på anleggene, tror Bomag. Anleggene vil bli grønnere, mer digitaliserte og autonome, er deres spådom.

Stort spekter

INTERESSE: Odd Enger i Hesselberg Maskin opplever stor interesse for elektriske valser. Foto: Espen Braata

Produktrekken til Bomag spenner over 250 forskjellige maskiner fra den minste vibroplaten på 47 kilo til søplekompaktoren på 55 tonn. De produserte sin aller første tandemvals i 1957, og har 400 forhandlere i 150 land på fem kontinenter.

NYTT PANEL: Jan Ove Laugerud sitter i den nye førerstolen på BF700-ut­leggeren hvor all styring av maskinen gjøres fra stolen. Foto: Espen Braata

- Vi merker at det er en stadig økende interesse blant våre kunder for maskiner som slipper ut mindre. Særlig er det batteridrevne valser som det har vært en del forespørselen på, sier Odd Enger i Hesselberg Maskin.

Tidlig

De to valsene som er vist frem så langt, er basert på Bomags bestselger BW120 på 2,7 tonn og arbeidsbredde på 120 centimeter. Både den batteridrevne og den andre som drives på gass har samme vekt og ytelser som grunnmodellen på diesel.

TRYKK: Sidepanelene er sammen med instrumentbordet er helt nytt på BF700-utleggerne. Foto: Espen Braata

- Vi er veldig tidlig i denne utviklingen. Batterimaskinen er den første prototypen og vi vet ikke ennå hvilke løsninger og komponenter vi vil bruke i en fremtidig elektrisk vals, sier Mark Dreyer som er salgsansvarlig for blant annet de nordiske landene.

GASS: Også små stampere er det mulig å få med gassdrift. Foto: Espen Braata

At slike maskiner vil komme på batteri er han ikke i tvil om. Bomags erfaringer viser at særlig valser i denne størrelsen i praksis ikke er i drift mer enn to til tre timer daglig i gjennomsnitt. Men hvor mye av hydraulikken som kan erstattes med elektriske motorer, hvor store batteripakker de vil ha og hva slags operasjonstid slike maskiner vil ha når de settes i serieproduksjon, er for tidlig å si.

Halvannen time

KNUSER: Søppelkomprimatoren på 55 tonn gjør fort kål på et par franske biler. Foto: Espen Braata

Prototypen på batteri som Bomag har laget har en driftstid på 60 til 90 minutter, mens ladingen tar fra én til to timer. Valsen på gass kan kjøre i fem timer og fylles på fem minutter, mens den større, hybride valsen som er bygget på en BW174 på nesten 10 tonn, kan kjøre ifra fem til sju timer.

På den hybride valsen mener Bomag gevinsten i drivstofforbruk og dermed CO₂-utslipp er å ha produksjonen til en 10-tonns vals og få forbruk og utslipp som en 7-tonns maskin.

Selvkjørende

ALTERNATIVER: Bomag har laget prototyper med drift på både gass og batteri i tillegg til de tradisjonelle på diesel av sin vibrovals på 2,7 tonn. Foto: Espen Braata

Også den autonome tandemvalsen Robemag BW154 fikk sin velfortjente oppmerksomhet. Denne prototypen veier ca. 8 tonn og har en arbeidsbredde på 168 centimeter. Designet skiller seg fra alt annet som er vist tidligere og tar også i bruk teknologi som ikke tidligere har vært brukt på anleggsmaskiner. Ved første øyekast kan du tippe maskinen har hatt en rolle i filmen «Tilbake til fremtiden».

MINDRE FINSTØV: De nye transportbåndene på Bomags store freser reduserer finstøvet som virvles opp med 80 prosent. Foto: Espen Braata

Hovedverktøyet for drift og posisjonering av valsen er GPS-signaler. Det er også sensorer rundt hele maskinen som skal stoppe den i tide om det skulle være andre maskiner eller andre hindringer som skulle komme ut i arbeidsområdet til den autonome valsen. Den kan enten operere helt selvstendig bak utleggeren eller den kan også gå i tospann som en slave med en annen og bemannet vals.

Ny utlegger

Under Bomag Technology Days ble også den nye asfaltutleggeren BF700 demonstrert. Dette er en utlegger på 20 tonn med arbeidsbredde fra 2,5 til hele 9 meter. På denne maskinen tar Bomag i bruk et helt nytt grensesnitt for å kjøre maskinen.

Hele styrepanelet oppe på maskinen er nytt. I tillegg har både styring av framdrift og de funksjonene som styrer utleggeren når den er i drift, blitt flyttet til en joystick og brytere i armlenet på den sideveis flyttbare førerstolen.

Dermed er det helt unntaksvis føreren må flytte fingrene frem til hovedpanelet. Også styrepanelene ute på hver side av screeden er ny med integrerte trykkbrytere.

Mindre svevestøv

Bomag har også utviklet et nytt cover til sine store asfaltfreser. Med dette coveret som dekker hele transportbåndet ut fra fresen, blir hele 80 prosent av finstøvet med helt fra fresebedet og opp i kassen på lastebilen foran.

Også 60 centimeters asfaltfresen BM600 har kommet i ny utførelse. Hele maskinen er fornyet og mange av funksjoner og servicepunkter har blitt flyttet på. Dermed fremstår hele maskinen som helt ny. Den nye maskinen har også fått ny motor som tilfredsstiller Steg V-kravene.

Digital satsing

Selv om det er fokus på tekniske forbedringer av maskinene, har Bomag også lagt ned mye ressurser på sine digitale løsninger. Bomap er et app-basert dokumentasjonsprogram som kan brukes på alle nettbrett og telefoner. Uten noe annet tilbehør kan føreren dokumentere både når og hvor det er komprimert. Uten ekstern antenne er nøyaktigheten på inntil 75 centimeters avvik, mens med ekstern antenne er avviket 5 centimeter.

Systemet kan eksportere dokumentasjon i PDF-format fra gratisversjon. Det finnes ytterligere to nivåer av programmet som er betalingsløsninger. Da får brukeren i tillegg integrasjon med Joblink som kan monitorere hele produksjonsflyten, mens i siste trinn blir alle data også lastet opp i en skybasert tjeneste som gjør det mulig å følge fremdriften på prosjektet fra hvor som helst.

Forsiden nå