- Lastebilen holder liv i Europa

Lastebiler står for rundt 80% av landtransport av gods, og busser står for brorparten av kollektivreisene i EU.

Lastebiler og busser er som blodet i årene våre som transporterer oksygen og næringsstoffer gjennom hele kroppen. Den samme oppgaven gjør lastebiler og busser med å holde samfunnet i gang. Lastebilene leverer varer til butikker, medisiner til sykehus og materialer til å bygge med. Ingenting av dette ville vært mulig uten lastebilen.

Busser transporter folk fra A til B, og hver buss på veien kan erstatter 50 biler eller mer, noe som bidrar til å lette trafikkbelastningen, redusere utslippene og forbedre luftkvaliteten.

Ikke bare store biler

Lastebilen har så mange bruksområder. En langtransportbil er helt ulik en søppelbil, kranbil eller brannbil. Lastebiler er allsidige og multifunksjonelle.

Når du kjøper en lastebil benytter du en kalkulator fordi den er et arbeidsverktøy du skal tjene penger med. Den har et formål og skal utføre en jobb, en personbil kjøper du med hjertet fordi du liker den.

Personbiler står stille mesteparten av tiden, mens lastebilen er på farten. En lastebil kjører ofte 150.000 kilometer i året, over 12 ganger mer enn en gjennomsnittlig personbil. I et business-to-business-marked er det en topp-prioritet å holde lastebilen i bevegelse. En time ståtid, er en time tapt.

Kjører du elbil på ferie kan det være greit med en pause og ta en kaffe mens den lades. For en lastebil med ferske varer, kan imidlertid resultatet bli katastrofalt om lastebilen må stoppe i et par timer for å lade. Transporterer du blomster fra Holland til Italia, er en time tapt i trafikken en time med tapte penger og til og med potensielt tap av varer.

Hovedforskjellen sammenlignet med personbiler er at lastebilen er inntektskilden til kundene våre. Det er et veldig viktig poeng.

Regelverk kan velte en virksomhet

Endringene lastebil- og bussprodusenter står overfor er enorm, enten det er Green Deal, digitalisering eller alle datalovgivningene som kommer. På toppen av dette tar ikke alltid beslutningstakere hensyn til egenskapene til lastebiler og busser når de bestemmer reglene.

Europa må sikre at lastebil- og bussindustrien ikke bare er bærekraftig, men også kan holde seg konkurransedyktig globalt. Det betyr å ha en god industristrategi og enhetlig regelverk. Ikke å komme med nye lover i ett sett, men sikre at vi har et konsistent rammeverk vi kan jobbe med og som muliggjør levedyktige forretningsmodeller.

Lastebil- og bussprodusenter gjør sitt ved å få batterielektriske og hydrogendrevne kjøretøy ut på Europas veier. Vi er forpliktet til å sørge for at alle nye lastebiler og busser vi selger er fossilfrie innen 2040.

Vi opererer i et business-to-business-miljø, og er avhengige av at kundene våre kjøper nye modeller. Hvis jeg er en transportør og ønsker å kjøpe en nullutslippsbil, må jeg vite om jeg vil kunne tjene penger på den, om jeg kan lade eller fylle drivstoff – uansett om destinasjonen er Italia, Polen, eller Tyrkia.

For å ha en levedyktig forretningsmodell kan man ikke bare regulere produsentsiden. Du må også støtte oppunder kravet om nullutslippsmodeller, det betyr å sørge for at forholdene for å bruke disse kjøretøyene er på plass.

EU ble nylig enige om de mest ambisiøse CO₂-reduksjonsmålene for lastebil- og bussprodusenter i verden. Men beslutningstakerne må matche de ambisiøse målene de setter for kjøretøyprodusentene med like ambisiøse forutsetninger for brukerne.

Hva er betingelsene?

Det handler om å sørge for at infrastrukturen er på plass. Det er å sikre at det er nok grønn energi til å lade lastebiler og busser. Hvis dette ikke kommer på plass, dekarboniserer vi rett og slett ikke.

Det må også bety en levedyktig forretningsmodell for transportoperatører. I de fleste tilfeller er ikke de totale eierkostnadene (TCO) for en nullutslippsbil på nivå med en diesel. Hvis transportører skal overbevises om å gå over til nullutslippskjøretøy, må det stimuleres med kjøps- og avgiftsordninger, karbonprising og mye mer.

Det er betingelsene som må på plass. Kjøretøyene er ikke flaskehalsen. Europas beslutningstakere må erkjenne dette, hvis vi i fellesskap skal nå våre felles mål om å redusere karbon, samtidig som vi lar viktige industrier få lov til å blomstre.