AT.JOBBER | Stillingsmarked
Når avgiftskutt avgjøres i siste time
KOMMENTAR: Forskriften kom. Men den kom først da usikkerheten allerede hadde bredt seg blant entreprenører og transportører.
En entreprenør jeg snakket med tidligere i dag sto klar til å bestille 15.000 liter anleggsdiesel for fylling mandag. Tankene er tomme, maskinene går, og oppdragene venter. Han hadde valgets kvaler om han skulle bestille eller avvente. Ikke fordi behovet var uklart, men fordi rammevilkårene var det.
Med et varslet avgiftskutt på rundt to kroner per liter snakker vi om en besparelse på 30.000 kroner. Et beløp politikerne neppe har noe forhold til, men som betyr mye for en liten aktør. Der er det nemlig tanker om kontantstrøm, marginer og i ytterste konsekvens grunnlaget for videre drift som opptar.
Så, bare timer før midnatt, publiserte Regjeringen forskriften som bekrefter at avgiftskuttet faktisk trer i kraft 1. mai.
Avgjørelsen kom, men den kom på overtid.
En måned og siste time
Det er over en måned siden Stortinget vedtok avgiftskuttet. Det har derfor vært kjent, kommunisert og lagt til grunn i planleggingen i hele næringen. Likevel manglet den formelle forskriften helt frem til siste dagen før innføring.
Samtidig har det de siste dagene vært åpen politisk uro, med forslag om utsettelse og advarsler om mulig brudd på EØS-regelverket.
Dette har ført til usikkerhet, i en tid der det geopolitiske bildet nærmest kun handler om usikkerhet, bør vi i «lille trygge Norge» kunne forvente at politikerne i det minste skaper trygghet rundt norsk politikk. Her har både høyre og venstresiden kommet med nær utrolige utspill tett oppunder tidspunktet for avgiftslettelse.
Vi trenger trygghet – ikke mer usikkerhet
Når beslutninger lander i siste time, bygger det oppunder den usikkerheten som nærer i en presset bransje hvor blodet i årene faktisk er dieselen.
Usikkerheten kan få reelle konsekvenser.
Bestillinger utsettes. Drift tilpasses. Risiko vurderes. Noen velger å vente, andre fyller og håper på at de treffer på timingen. Fellesnevneren er at beslutningene tas uten det som skulle vært på plass er på plass, klare og forutsigbare rammer.
Dette gjelder ikke bare entreprenører. Det gjelder også bønder som nå er i gang med våronna. For mange av dem er drivstoffkostnadene avgjørende akkurat nå, når jorda skal gjøres klar for årets avling. Også de har måttet ta beslutninger uten å vite hva prisen faktisk blir.
Tilliten som forvitrer
Dette handler i bunn og grunn om tillit.
Når et vedtak fattes, forventer næringen at det følges opp. Når det ikke skjer, eller om slik som i dette tilfellet signalene spriker i alle retninger helt frem til siste dag, oppstår uro.
Kan man legge politiske beslutninger til grunn for planlegging av driften?
Må man begynne å prise inn at ting kan endres, eller forsinkes, helt frem til siste time?
Som administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb, uttrykker det i et intervju med NRK:
«Dette er ikke et spill»
For næringen er det nettopp det det ikke er.
Hvem tar regningen? Det er i hvert fall ikke staten som tar risikoen.
Derimot så er det entreprenøren som venter med å fylle, så går kanskje prisen opp. Det er bonden som kjører på det han har for å få avlingen i jorda. Det er transportøren som må prise oppdrag, kanskje for Staten, uten å vite hva energien faktisk koster om få dager, for Staten, de har sørget for at dieseltillegg i liten grad er en del av kontrakten som entreprenøren eller transportselskapet har med de ulike statlige organer.
Spørsmålene vi sitter igjen med
Hvor stort handlingsrom har norske myndigheter egentlig i avgiftspolitikken? Er det slik at avgiftsnivået i praksis styres av EØS-regelverket, eller finnes det rom som ikke finansministeren ønsker å utnytte?
Dersom det er avgiftsfjerning som er problemet overfor Brussel, hvorfor kan man ikke sette ned avgiften til ett øre. Vi har aldri hørt at det er problemer i Brussel når Staten øker avgiftene. Vi kan ikke leve med at det er EU som skal bestemme hvor mye avgifter vi har, det må være opp til den norske regjeringen.
At Stoltenberg klager på provenyet og balanse i statsbudsjettet er også noe merkelig. Staten får store ekstrasummer i oljeinntekter på grunn av de høye oljeprisene. Det glemmer finansministeren helt å nevne i denne debatten.
Håndverket
Politikk handler ikke bare om hva som vedtas. Det handler om hvordan det gjennomføres.
Når et vedtak ligger på bordet i over en måned, men først materialiserer seg i form av en forskrift timer før det skal gjelde, er det vanskelig å kalle det noe annet enn svakt håndverk.
Avgiftskuttet kommer. Men først kom usikkerheten.
Det er ikke bare dårlig timing.
Det er dårlig styring.
