Torbjørns stadige forsøk på å trappe ned

På en oppstillingstomt på Lierstrand møter vi Torbjørn Haugo, daglig leder i Haugo Spesialoppdrag AS. Godt kjent, både i transport- og anleggsbransjen. I dag har selskapet hans seks stilige Scania-trekkvogner og seks ansatte, men likevel over 10.300 følgere på Facebook. Det startet egentlig med at han ville trappe ned fra demoleringsbransjen med lederansvar og sette seg i lastebilhytta igjen. Da A & T møtte han på tampen av 2025, hadde nok en gang 61-åringen fra Børte i Telemark planer om å trappe ned litt. Men først, hvordan havnet han her?

I 2000 var Haugo med på å bygge opp AF Decoms landbaserte demoleringsenhet som på den tiden het Graveservice. Her kjørte han både krokbil og gravemaskin, men steg raskt i gradene og endte opp med å lede bedriften etter fire år. Da han bestemte seg for å slutte i 2010 hadde selskapet økt fra 18 til 130 ansatte. Så fulgte ett år som daglig leder i HAB Construction i Bærum, men Haugo ble rastløs. Han fikk eierne med på å starte med riving. Det ble til Norsk Sanerings Service (NSS), også det med god vekst. Han kjøpte opp hele NSS og i 2018, og etter hvert solgte han det til NRC Group og navnet ble endret til NRC Kept.

Spesialoppdrag

Han hadde jobbet 20 år med demolering og sanering da han i 2021 ble lastebileier og startet selskapet Haugo Spesialoppdrag. Avtalen (muntlig) var at Haugo skulle hjelpe til med transport for NSS da han sluttet, og han hadde dermed allerede kundegrunnlaget for én bil, eller det var kanskje flere? Ønsket om å komme seg ut på landeveien kom ikke fra intet, for Haugo har 13 års erfaring med kjøring over Haukelifjell og som godsmegler.

– Jeg skulle bare ha en bil for å ha noe å gjøre, men plutselig var jeg oppe i 8 biler, forklarer Torbjørn.

Fra én til fire biler på en uke

På oppstillingstomta på Lierstrand møter vi også Liv-Marie Slettvold og Bjørn Tuveng. Den eneste kvinnelige yrkessjåføren i gjengen startet her i januar, men har fra før fem års erfaring, blant annet med tippbil og tankbil.

Bjørn Tuveng har lang erfaring og har jobbet for Torbjørn siden 2019, fra NSS-tiden, og var med fra starten av Haugo Spesialoppdrag. Ideen, i starten, var at Torbjørn skulle ta Østlandet og sørover og Bjørn skulle kjøre på Nord-Norge. Tuveng viser et gammelt bilde på mobilen av tre Haugo-biler de hadde til Sverige.

– Det var den uka det skar seg å bare ha én bil, og endte opp med fire biler, kommenterer Torbjørn og alle ler.

2500 oppdrag

Dagens seks biler og seks sjåfører ser ut til å fungere bra, ingen står rolig lenge av gangen. Hvor mange turer det har blitt er han usikker på, mange, men ett tall er han sikker på.

– Så langt i 2025 har vi hatt over 2500 oppdrag, altså forskjellige fakturaer, forklarer Haugo.

Ofte er det flere kunder på ett lass, særlig når det er småutstyr som vinylplater, skuffer og småmaskiner. Og akkurat dette utløste etterspørsel for å frakte det tørt og rent. Det er derfor den pent brukte Ekeri-skapsemien står klar for tur nå.

– I den går det jo også an å frakte 8-tonnere og små hjullastere, påpeker Haugo.

Trappe ned, igjen?

Nå kjører han den eldste bilen for å trappe ned litt, men en ny Scania er bestilt som erstatter. Den kommer i februar. På spørsmål om den gamle bilen (den første i selskapet) skal byttes inn, svarer han:

– Vi får se, det er mye som skjer om dagen.

I sommer gikk de fra åtte til seks biler, for som Haugo selv sier, han måtte roe litt ned for å holde styr på bedriften. Det er ikke lett økonomisk når man må kjøpe inn alt fra biler til kjettinger. Det har vært tøffe tider og ikke alltid lett å få inn pengene. At Haugo kjører for solide kunder er en kjent sak, som Rosendal Maskin, Zeppelin, Naboen Utleie, for å nevne noen. Det vanskeligste kundesegmentet er derimot mindre og private som ikke alltid betaler, men 2025 tror han ender bedre.

– Omsetningen vil nok passere 50 millioner, med et forbedret driftsresultat, kommenterer han.

Stilige biler og face

– Du må bli lagt merke til. Ikke alle som vet det, men mange av oppdragene vi får kommer jo av at folk vet hvor vi er fra å følge oss på Facebook, forklarer han.

I tillegg vil ofte en fornøyd kunde spre et godt rykte, noe som kan føre til et nytt oppdrag.

– Det er jo ingen som leser Se og Hør, men alle vet det som står der. Det er det samme med Facebook, smiler Torbjørn.

En del kvier seg for å kjøre til Nord-Norge uten å ha returlass, men du må bare våge, ifølge Haugo. Mange fine bilder fra alle seks sjåførene hjelper på.

– I Sortland var det plutselig en fyr som hoppet ut i veien og vinket meg inn fordi han hadde sett oss på face. Han skulle ha to gravere ned til Oslo, forklarer Bjørn.

At det er såpass gjennomsiktig hvor og hva de gjør, fordrer også at alt er på stell. Torbjørn skryter av gjengen som veldig positiv og får til det meste. Alle er vant til å frakte anleggsmaskiner, lifter og annet.

– Det at vi kan laste og losse selv, sparer vi mye tid på, legger han til.

Man får rutine av å kjøre av og på maskiner opp til tre ganger om dagen. Og det er ingen selvfølge å kunne håndtere alt av maskiner i dag. Haugo nevner de nye elektriske graverne som eksempel.

– Alle sammen har forskjellige startprosedyrer, det er ikke bare å vri om nøkkelen, forklarer Torbjørn Haugo.

Godt marked

Det er ikke mangel på oppdrag. I starten av uka vi traff han, hadde selskapet syv innleide biler, noe som ikke er uvanlig.

– Jeg har jo kjentfolk jeg gjerne ringer til, forklarer sjefen.

I et marked hvor salget av nye anleggsmaskiner har gått markant ned, merkes det også her, men samtidig har transporten av andre ting holdt seg. Og etterspørselen fra utleieselskapene har økt.

Opp til 47 tonn

De kan kjøre alt opp til 40 tonn med generell dispensasjon, i tillegg til å ta oppdrag opp til 47 tonn. Bilene og trallene er i utgangspunktet relativt lette i utførelsen noe som gir bedre nyttelast. Det vil si at de kan frakte en Volvo EC380 uten veifølge, som eksempel.

Veivedlikeholdet

I hverdagen er det egentlig veivedlikeholdet som er den største utfordringen og føret kan være svært dårlig enkelte steder, men bilene skal ha det beste av dekkutrustning, Onspot og annet.

– Om føret er så dårlig at vi må ty til to eller flere kjettinger, står vi heller i ro, kommenterer Haugo.

Tar ikke hensyn

At folk generelt ikke tar hensyn når vi kjører ekstra bred last, er en annen gjenganger blant utfordringene.

– Av en eller annen merkelig grunn er utenlandske sjåfører flinkere til å ta hensyn, forklarer Bjørn.

Et av problemene, tror Haugo, er den manglende respekten for oransje varsellys. Han tror Norge kunne tjent på å justere regelverket slik som svenskene har det.

 – Her skal vi jo ha varsellys i det lasten er over 2,6 meter i bredde, mens svenskene kun har skilt om bred last opp til 3,1 meter. Først over det må de ha varsellys.

Mangel på hvileplass

De seks bilene blir kontrollert minst én gang i uka, og problemstillingen med manglende hvileplasser er gjentakende forteller alle de tre vi møter. På sommerstid er det ikke plass på grunn av turister som står der, og på vinteren kan det være at plassen ikke er brøytet. Dette tar ikke kontrollørene alltid hensyn til, selv om det er flere av kontrollørene som er blitt mye mer forståelsesfulle i forhold til transportbransjens utfordringer de siste årene.

– Jeg ble bedt om å vise bildebevis på at en hvileplass var full, men da måtte jeg jo ha tatt bilde i fart med mobilen, noe som er ulovlig, forklarer Liv-Marie.

Heller mot 560

At Haugo er Scania-, og V8-fan, er ikke en godt skjult hemmelighet. Men han ser at 560-motoren går en god del billigere og gjør jobben omtrent like godt. Det meste av det de kjører kan gjøres med en 560, og selv om det blir hevdet at 770 kan gå like billig, så gjør den rett og slett ikke det. Det hører med til historien at Haugos 770 var en av Norges første, men var egentlig bestilt som en 730.

Nytt eventyr på sagaøya

Om Torbjørn klarer å trappe ned denne gangen, vil tiden vise. I tillegg til transportfirmaet er han også medeier og styremedlem i H2 Miljø som han var med å starte i 2022. Nå i desember signerte han og H2 Miljø en avtale med en islandsk entreprenør om å danne et nytt demoleringsselskap på Island. Mer om dette kan du lese om senere i Anlegg & Transport.