MEF: - Samferdselsdebatt på avveie
For best mulig å utnytte kapasiteten hos entreprenørene må kontraktene fordeles bedre utover året enn hva som er tilfellet i dag, skriver Trond Johannesen i en kronikk.
Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.
Bruken av offentlig-privat samarbeid (OPS) i samferdselsprosjekter har vært et hett tema i årets valgkamp. Debatten synes imidlertid å være drevet av ideologiske motsetninger mellom de rødgrønne og de borgerlige partiene, mens fokuset på hva som er viktig for en effektiv samferdselsutbygging har blitt skjøvet i bakgrunnen. Oppmerksomheten bør flyttes over på utfordringene knyttet til manglende forutsigbarhet, lange planprosesser, og rekruttering. Det er løsninger på disse områdene som avgjør om samferdselssatsingen de neste årene blir vellykket, ikke bruken av OPS.
La det likevel være sagt; OPS er én av flere former for prosjektfinansiering som kan gi godt resultat ved infrastrukturutbygginger. OPS er imidlertid ingen mirakelkur. Evalueringer viser at modellen gir raskere utbygginger, mens det i beste fall er uklart hvorvidt det blir billigere. Kostnadsbildet avhenger blant annet av finansieringskostnadene til OPS-selskapet, og risikofordelingen mellom staten og utbygger. Den hurtige framdriften skyldes forutsigbarhet; finansieringen står klar fra første spadetak, og pengene følger framdriften i prosjektet. Denne gevinsten kan også realiseres ved ordinære offentlige entreprisekontrakter, hvor utbyggingen blir prosjektfinansiert over statsbudsjettet.
I likhet med behovet for en forutsigbar finansiering er det nødvendig å øke forutsigbarheten i entreprenørmarkedet for samferdselskontrakter. For best mulig å utnytte kapasiteten hos entreprenørene må kontraktene fordeles bedre utover året enn hva som er tilfellet i dag. Offentlige byggherrer som Statens vegvesen og Jernbaneverket har ansvar for at dette blir gjort.
Videre bør politikerne øke innsatsen for å få ned planleggingstiden. Innsigelser og omkamper gjør at planlegging av samferdselsprosjekter i dag tar alt for lang tid. Eksempelvis ble Ryfast-prosjektet i Rogaland endelig vedtatt i Stortinget i fjor - 11 år etter at planleggingen startet. Tiltak som lar seg gjennomføre innenfor dagens lovverk må iverksettes raskt. Dette innebærer blant annet at de regionale planmyndighetene etablerer planforum, slik at statlige, regionale og kommunale interesser kan samordnes tidlig i planfasen.
På lengre sikt bør adgangen til å begrense innsigelsesretten bli praktisert strengere. Blant annet ved at det ikke gjennomføres ankebehandlinger som følge av innsigelser uten at det også foretas en vurdering av samlet nytte sett opp mot kostnadene. Videre bør ordningen med konsekvensutredninger (KVU/KS1) videreutvikles slik at utredningene gir tydeligere føringer når planlegging etter plan- og bygningsloven tar til. Disse utredningene bør også begrenses til kun å gjelde prosjekter der man står overfor faktiske konseptuelle valg.
Til sist er det nødvendig å styrke satsingen på de som faktisk skal gjøre jobben i tiden fremover, nemlig unge med interesse for anleggsfaget. Partiene overbyr hverandre om å ha «tidenes samferdselssatsing», men få snakker om rekruttering. Rekrutteringssituasjonen er i dag utfordrende, blant annet grunnet mangel på skoleplasser. Eksempelvis fikk 29 prosent av videregående-søkerne til VG2 Anleggsteknikk ikke plass i år. Det fremstår i den sammenheng som et paradoks at myndighetene snakker om nødvendigheten av utenlandske entreprenører for å unngå kapasitetsskvis.
Mangelen på skoleplasser er negativt for bedriftene som etterspør lærlinger. Like viktig er imidlertid de sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvensene. Om lag én av tre elever fullfører ikke videregående, men andelen som slutter er klart lavere blant de som fikk innvilget førstevalget sitt enn blant de som ikke fikk det.
En satsing på infrastruktur må ikke reduseres til kun å omhandle Nasjonal transportplan, men også inkludere tiltak som gir ungdommer mulighet til å få en god utdanning innen anleggsfagene. Politikerne må sikre at finansieringen av relevante skoletilbud imøtekommer etterspørselen fra elevene og behovet hos næringslivet. Først når dette er på plass kan man snakke om en helhetlig satsing på infrastruktur.
Gode og raske tiltak for å imøtekomme disse utfordringene vil gjøre det mulig å gjennomføre et vellykket samferdselsløft her til lands. Valg av kontraktsmodeller, som OPS, blir i denne sammenhengen av mer underordnet betydning.
Trond Johannesen
Administrerende direktør, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
