Lastbilproduksjonen kom i gang i 1949. Her en DAF T60 LR fra 1950.

Fra hengersmie til trucks

Husker du saken om DAFs historie i A&T nummer 6/7, 2003? Den er skrevet av Ingebrigt Vaagland.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

At det oppsto en nederlandsk lastebilfabrikant ved navn DAF, må tilskrives evnene til gründeren Hub van Doorne. Men det kan hevdes at to tilfeldigheter i hans liv avgjorde at han skulle bli lastebilfabrikant, og ikke elektroingeniør, for eksempel, som hjembyen Eindhoven har mange av.

Den unge Hub van Doorne søkte opptak på yrkesskolen til Philips, men den begavede smed-sønnen strøk på opptaksprøvene på grunn av manglende ferdigheter i regning. Det var den ene tilfeldigheten. Den andre er like viktig. Midt på 20-tallet, altså mens han var midt i 20-årene, jobbet han som mekaniker i hjembyen. På den tiden hadde direktøren for Coolen-bryggeriet i Eindhoven problemer med bilen sin, en Stears-Knight med sleideventiler.

For å gjøre en litt lengre historie så kort som mulig: Det viste seg at den eneste som klarte å få bilen hans operativ, var den unge mekanikeren Hub van Doorne. Bryggeri­direk­tøren, som var en velsituert mann, var meget imponert over Hub van Doornes tekniske ferdigheter. Han var så imponert, og så lykkelig over å få bilen sin på veien igjen hver gang den brøt sammen at han ville hjelpe den unge Hub til å starte egen bedrift.

I 1928 stilte han hele 10.000 Gylden til Hub van Doornes disposisjon. Det var starten for fabrikken ved navn DAF som er en forkortelse for Van Doornes tilhengerfabrikk (Van Doornes AnhangwagenFabriek). Han startet produksjon av tilhengere og hadde allerede i 1935 ca. 100 mann i arbeid. Ikke før i 1949 startet lastebilproduksjonen. Som lastebilfabrikant er DAF m.a.o. ikke 75 år, men firmanavnet DAF er det.

Det ligger mange arbeidstimer og et nederlandsk industrielt eventyr mellom Hub van Doornes smie fra 20-årene og dagens hypermoderne lastebilfabrikk i Eindhoven.

Delvis pionér

Vi skal stort sett glemme personbilene. Deres lykke avhang av Van Doornes patenterte Variomatic-system som etter undertegnedes mening ble tatt i bruk før det var godt nok utviklet. I dag er det videreutviklet av japanerne; all rallemikken inkludert remmene er krympet inn i en gearboks med stålrem, og systemet fungerer utmerket i Nissan Primera. Så langt som til prototypestadiet med en liten stålrem inne i en gearkasse, kom også Van Doorne, men uten avansert elektronisk styring som i Primera, kunne det ikke gå bra.

DAFs opprinnelse var tilhengerproduksjon. Her en DAF-henger fra 1936 for containere i kombitrafikk.

På området lastebilutvikling gikk det mye bedre. Når det gjaldt direkteinnsprøytet dieselmotor, fikk DAF, i likhet med Scania, en flying start ved å få utnytte British Leylands know-how på lisens. Bare tenk på hvordan Volvo balet med å få til en direktinnsprøytet dieselmotor!

DAF var tidlig ute med sin tenkning og hyttekonstruksjon når det gjaldt sjåførkomfort, dessuten når det gjaldt tippbar hytte (1970).

DAF var en av de første til å ta i bruk turbolader i 1958, men da hadde Hanomag-Henschel hatt turbo i flere år, og Volvo var også tidligere ute, iallfall et år. Derimot når det gjaldt inter-cooling, var DAF først ute av alle (1973). Også senere har DAF hatt en interessert og heldig hånd om lufttilførselen til motoren, noe som blant annet resulterte i et merke i grillen hvor det sto ATi, Advanced Turbo-Intercooling. "Intercooling", eller "Intercooler" er DAFs navn på fenomenet som tyskerne den dag i dag insisterer på heter Ladeluftkühlung (et logisk navn, selvfølgelig). I Europa har det slått ut det anglo-amerikanske "aftercooling, eller charge-cooling.

Som for Sisu i Finland var forsvarsordrene viktig for DAF i starten. På bildet en DAF YA328 fra 1952.

Teknisk god

Gjennom hele sin historie, og mer og mer i moderne tid, har DAF vært god på det tekniske området. Noen bommerter er blitt gjort, blant annet ble det kastet bort mye penger på 90-tallet på utvikling av en "supermotor", en rekke-sekser med to overliggende kamaksler. Den ble det aldri noe av, for før den var ferdigutviklet, gikk DAF konkurs. Det var ikke på grunn av motoren, men fordi DAF kjøpte British Leyland like før det britiske lastebilmarkedet forsvant nærmest totalt.

DAF var tidlig ute med komfortabel og tippbar hytte. Sistnevnte kom i 1970 som hos denne DAF FAT2000.

Den teknisk, nærmest geniale Hub van Doorne forlot selskapet i 1965. Hans etterfølgere i ledelsen har trolig vært farget av det dominerende tekniske aspektet i DAFs vesen.

Den tekniske orienteringen er selvfølgelig også blitt tvangsstyrt av myndighetene i retning ressurskrevende utvikling ved hjelp av krevende avgasskrav (Euro 1, 2 og 3 i rask rekkefølge) Kanskje var DAF sent ute med å tenke på det internasjonale marked, store stykktall, "lean production" og hard priskonkurranse fra tyskere og svensker. Kanskje ble det europeiske forhandlernettet "forsømt" og for tynt.

I 1996 ble hele DAF Trucks kjøpt av amerikanske PACCAR (Kenworth og Peterbilt). PACCAR har sans både for kvalitet og salg. DAF er i en god posisjon med tre nye og avanserte lastebilserier, XF95 på topp, CF85 og CF75/65 og den nyeste LF-serien.

DAFs egenproduserte komponenter holder høy kvalitet. Underleverandørene tilhører de beste i verden, og når det gjelder sjåførvennlighet og kjøreegenskaper stiller DAF ikke bak noen. DAF har i sitt 75. år mye å glede seg over produktmessig, så med PACCAR i ryggen er sjansene for at DAF feirer 100-årsjubileum om 25 år store.

STILLING LEDIG:
De siste årene har DAF hatt en fin utvikling. Her er en av de første CF85 hvor «alt» unntatt rattet er computerstyrt.
DAF har i dag tre topp moderne lastebilserier. Den minste produseres i England hos Leyland som Paccar også eier.
Powered by Labrador CMS