"Burde vært på museum" - Nå tar Norsk vegmuseum Arnstein Groven på ordet
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Inntaket av denne skuffa er et direkte tilsvar på et utsagn fra Arnstein Groven i et NRK-intervju hvor han sier at denne skuffa burde være på museum.
- Vi mente han hadde et godt og viktig poeng, og Norsk vegmuseum ønsket å «ta han på ordet, forteller Silje Cathrin Fylkesnes.
Hun er seksjonssjef i Statens vegvesen Transport og samfunn, Norsk vegmuseum, Norsk vegmuseum, seksjon for kulturhistorie.
Snartenkt
Arnstein Groven med flere, ble som kjent reddet fra flommen i Nesbyen som oppstod på grunn av uværet Hans, og hvor en snartenkt frivillig maskinfører i Statnett, Vidar Gjestemoenm kom på å bruke hjullasterskuffa til å evakuere de eldre. I etterkant av evakueringen ble det gjort flere medieintervjuer med Arnstein hvor han fortalte om sin opplevelse.
Knyttes til en historisk hendelse
Denne hjullasterskuffa er et objekt som er knyttet til en helt konkret historisk hendelse i vår samtid, samtidig som den gjennom Arnsteins historie representerer og er et utrykk for alvoret, håpet og samholdet som mange mennesker fikk kjenne på i ulik grad under uværet Hans – og som mange fremdeles er preget av.
Av den grunn ønsket vi å innlemme skuffa i museumssamlingen til Norsk vegmuseum, forklarer Fylkesnes.
Samtidshistorie
Norsk vegmuseum er Statens vegvesens etatsmuseum, og har et nasjonalt samfunnsoppdrag som består av forvaltning av etatens kulturminner samt forskning, kunnskapsproduksjon og tilgjengeliggjøring av veg- og trafikkhistorie, herunder også samtidshistorie, noe Hans er et uttrykk for.
Det er viktig for Norsk vegmuseum å følge med på dagsaktuelle begivenheter og samfunnsforhold som har betydning for vårt samfunnsoppdrag samt bidrar til å belyse hendelser som aktualiserer utfordringer som veg- og samferdselssektoren står overfor – også samfunnskritiske. Hans berørte samfunnet på mange måter, og denne spesifikke hendelsen samt Arnsteins opplevelse av den, mener vi har betydning for historien, kulturhistorien, samferdselshistorien og ikke minst samtidshistorien vår, ,avslutter Fylkesnes.
