Kontraktsområdet omfatter E10 gjennom Lofoten og i tillegg riksveg i Ofoten, Vesterålen og Sør-Troms.
Foto: Statens vegvesen
Fem vil drifte riksveiene i Midtre Hålogaland
Fem entreprenører har meldt seg i konkurransen om å drifte riksveiene i Lofoten, Vesterålen og deler av Ofoten og Sør-Troms de neste fem årene.
Midtre Hålogaland blir samtidig først i landet med fast bruk av videoanalyse på brøyte- og strøbiler. Entreprenørene forplikter seg også til å bidra til mer klimavennlig veidrift.
Tilbudene
Ved fristens utløp hadde følgende meldt sin interesse for å drifte E10 mellom Å i Lofoten og Tjeldsund bru, riksveg 85 til Sortland og Lødingen samt riksveg 83 til Harstad:
- Holdahl Maskin og Transport AS, 433.778.450 kroner
- Mesta AS, 468.214.924 kroner
- Presis Vegdrift AS, 418.196.548 kroner
- Thore Magnussen & Sønn AS, 530.590.162 kroner
- Veidekke Industri AS, 496.871.700 kroner
- Vi er meget godt fornøyde med deltakelsen i konkurransen. Det er også veldig positivt å se at både lokale og nasjonale aktører er interessert i dette oppdraget. Nå skal vi kvalitetssikre og kontrollregne på tilbudene, og så tar vi sikte på at vi kan undertegne kontrakt med den nye entreprenøren innen utgangen av april, sier kontraktsansvarlig Solveig Hansen.
Oppstart av kontrakten er 1. september, og kontrakten gjelder i fem år, fram til høsten 2026. Dersom partene er enige, er det mulig å forlenge kontrakten med opptil tre år. I tillegg har Statens vegvesen opsjon på 1 år utover dette slik at den lengden på kontrakten kan bli inntil ni år.
Den nye driftskontrakten for Midtre Hålogaland omfatter totalt 394 kilometer riksvei, hvorav 47 kilometer er gang- og sykkelvei. Forholdene er svært varierte, både når det gjelder trafikk, veistandard, vær og føre. Entreprenøren må håndtere alt fra bølger, vind og skredutsatte partier ytterst i Lofoten til bytrafikk i Harstad.
Brøyting med video
I tillegg til tradisjonelle driftsoppgaver, blir entreprenøren i Midtre Hålogaland først i landet med fast bruk av videoanalyseverktøy til bruk ved brøyting og strøing på to av bilene. Slik får både entreprenøren og Statens vegvesen løpende informasjon om blant annet friksjon, overflatetemperatur, snø- og istykkelse, dugg og frysepunkt. Hensikten er å få enda bedre grunnlag for riktig brøyting og strøing.
I tillegg inviterer Statens vegvesen til å komme med smarte løsninger for gjenbruk av strøsand og skiltplater. Entreprenøren utfordres også til å utvikle en transportabel container for snøsmelting i Harstad, som kan brukes til smelting av snø som ellers må kjøres til deponi.
- Statens vegvesen ønsker å bidra til bruk av ny teknologi, og det blir spennende å se hvordan videoanalyse kan brukes i et område der vinterdriften er utfordrende. Vi ser også fram til å samarbeide med entreprenøren om nye miljøløsninger, og vil belønne disse, sier Solveig Hansen.
Strengere miljøkrav
Statens vegvesen setter nye og strengere miljøkrav til drift av riksveiene. Alle entreprenører må være miljøsertifiserte, og alle må rapportere om CO2-utslipp. Målet er at utslippene fra Vegvesenets virksomheter skal halveres innen 2030. Derfor er det satt en maks-grense for utslipp fra lastebiler og maskiner som brukes i veidriften.
Det er også krav til oppsamling av slam fra tunnel, strøsand fra vei og slam fra drenskummer. I tillegg er det forbud mot salting på E10 langs Rørvikvannet i Vågen kommune, fordi dette er drikkevannskilden til Henningsvær.