BYGGEGROPA: Det er store dimensjoner på Fornebu, selve byggegropen blir 500x100 meter og skal etableres som en tørr byggegrop.Foto: Espen Braata
Fossilfritt på Fornebu
FORNEBU: I vinter fyrte byråd for miljø- og samferdsel Lan Marie Berg av startskuddet for det gigantiske fossilfrie anleggsprosjektet Fornebubanen. Slik løses det i praksis.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
RIVING: Det har vært en stor jobb å rive byggningsmassen, som i enkelte tilfeller har gått tre etasjer under bakkenivå.Foto: Espen Braata
ANSVARLIG: Det er Martin Frogner, Prosjektleder Skanska som har ansvaret for at fremdriften går som den skal på Fornebu.Foto: Torbjørn Eriksen
Aktivitet: Det er full aktivitet i etableringen av den gigantiske byggegropa.Foto: Torbjørn Eriksen
Samtidig som Fornebubanen er en av de største infrastrukturinvesteringene her i landet, må det også være et av prosjektene med lengst planlegging i Norge. I hvert fall om man går helt tilbake til de første skissene for prosjektet. Allerede i 1919 ble nemlig de første planene om en forstadsbane fra Oslo sentrum og ut til Fornebu lagt frem! Fra 1990 frem til etaten «Fornebubanen» ble etablert i 2017 der det ble bestemt å legge hele banen under jord, er det faktisk både diskutert og vedtatt(!) flere ulike forslag om ny infrastruktur ut til Fornebu.
En av de største
Men nå er prosjektet i full sving. Byggegropen i endestasjonen på Fornebu er under utgraving, og denne blir hele 500 meter lang og 100 meter bred. Stasjonen skal legges på -12 meter og totalt skal det tas ut 600.000 m3 masse, hvorav 400.000 m3 stein og 200.000 m3 løsmasser. Byggegrop-prosjektet vil pågå i ytterligere halvannet år, og hele prosjektet skal være ferdig til åpning i 2027.
Annonse
Som nevnt vil byggegropen inneholde endestasjonen, men det v.il også etableres en base for drift og vedlikehold av banen her. Stasjonsområdet og basen vil dekke et areal på 40.000 m2 med ca. 5000 meter skinner. Disse skal blant annet benyttes til hensetning av inntil 28 togsett.
Fornebubanen
Fornebubanen er et T-Baneprosjekt mellom Majorstua i Oslo og Fornebu
Lengden blir ca. 8 kilometer og alt skal gå under bakken
Det skal bygges 6 nye stasjoner, Skøyen, Vækerø, Lysaker, Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu
Totalprisen er beregnet til 16,2 milliarder 2018-kroner
Totalt skal det tas ut 2.100.000 m3 sprengt stein og 500.000m3 løsmasser
Det skal bygges fem tverslag langs strekningen
Totalt beregnes det 65.000 påstigninger i døgnet på de seks nye stasjonene
Stasjonene vil ligge mellom 12 meter under bakken på Fornebu og 43 meter under bakken på Skøyen
Det er riksentreprenør Skanska som har fått jobben med å grave ut byggegropen, men Norsk Saneringsservice AS river de gamle bygningsmassene ute ved vår forrige hovedflyplass. Totalt er det ca. 20 maskiner i drift på området, hvorav fire elektriske gravemaskiner. Massene transporteres til Noah, og på en normal dag går det 25-20 biler i skytteltrafikk på runden som tar ca. 1,5 time. De travleste dagene er det inntil 40 biler i drift for å transportere bort massene (snitt på 2000 m3 i døgnet). Totalt betyr det rundt 45.000 lastebillass ut for å «tømme» byggegropa.
Miljøfokus
I forbindelse med Fornebubanen er det gitt statlige tilskudd for fire pionerprosjekter for mer miljøvennlige anleggsplasser. Målet er å redusere utslipp ved bruk av fossilfritt drivstoff, se på mest mulig gjenbruk av masser, redusere plastavfall og bruke lavkarbonbetong.
På selve anleggsplassen, samt til utkjøring av masser, benyttes det kun biodiesel på maskiner og biler. Leverandøren Eco-1 har etablert en fyllestasjon inne på området hvor lastebilene kan fylle andre generasjons biodiesel. I tillegg har selskapet tankbiler som etterfyller maskinene hver natt slik at disse slipper å belte frem og tilbake til fyllestasjonen.
- Stasjonen rommer 60 m3 biodiesel, samt AdBlue, og skal være full til enhver tid for å sikre god tilgang på drivstoff for kjøretøyene. All biodieselen er sporbar og oppfyller EUs krav til bærekraft. Dieselen er fossilfri, EN15940 diesel, avansert biodrivstoff som kan benyttes på alle dieselkjøretøy, forteller Geir H. Ingeborgrud i Eco-1.
