OVERSIKT: Fylket har et mål om å ha oversikt over naturkonsekvenser, like mye som pengebruk utslipp.Vestland fylkeskommune
Har for første gang kartlagt naturkonsekvenser av investeringer
Publisert
Annonse
– Vi har hatt klimabudsjett hvor vi rapporterer på blant annet klimagassutslipp fra fylkeskommunen i flere år nå. Men dette er første gang vi også ser på hvilket konsekvenser investeringene våre har for naturen, forteller Bård Sandal, direktør for næring, plan og innovasjon i Vestland fylkeskommune.
Vestland fylkeskommune har for første gang inkludert naturkonsekvenser i sitt investeringsbudsjett, med mål om å gi politikerne bedre beslutningsgrunnlag.
Kartleggingen baserer seg på digitale kart og databaser, men feltarbeid er nødvendig for full oversikt, noe som er kostbart og ressurskrevende.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Målet er at det skal være like naturlig å ha oversikt over naturkonsekvenser, som over pengebruk og klimagassutslipp, skriver fylkeskommunen i en pressemelding.
– Så vidt vi kjenner til er Vestland først ute av fylkeskommunene med å gjøre denne jobben, sier Sandal.
Annonse
Kartleggelsen av naturkonsekvenser er del av investeringsbudsjettet i økonomiplan 2024–2028, som fylkestinget vedtok i desember.
Seks veiprosjekt og en skole
Fylkeskommunen har i første omgang kartlagt utvalgte investeringer innen eiendom- og veisektoren, seks veiprosjekt og en videregående skole som trenger mer areal:
541 Hestaneset–Sakseid–Ekornsæter. Utbedring av eksisterende vei og noen ny vei.
548 Skånevig–Nesvågen–Flesjo (byggetrinn 1). Breddeutvidelse med fortau lenget ca. 1600 meter.
565 Alversund bro. Skift av bro, i tillegg til utbedring av forhold for gående og syklende.
609 Heilevang. Rasikringsprosjekt og bygging av ny tunnel.
5310 Fosse–Molde kleiv. Breddeutvidelse av eksisterende vei, og gang- og sykkelvei.
5402 Bavallsvegen. Utbedring av vei og gang- og sykkelvei.
bygging av akvahall ved Måløy vgs.
UTFORDRING: Det er en utfordringen at man kanskje ikke har fått kartlagt hva som finnes av arter og naturmangfold alle steder. Det betyr at selv om det kanskje ikke står at det er rødlistet arter et sted, så kan det likevel være detHeidi Ravnestad/Vestland fylkeskommune
På sikt er planen å utvide vurderingen av naturkonsekvenser både innen disse sektorene og for flere sektorer i fylkeskommunen.
Naturtyper og arter
Men hva er det egentlig som er kartlagt? Hva er en naturkonsekvens? For det første er det en oversikt over hvor mye areal fylkeskommunen legger beslag på, og hvilket arealtyper det er der. Men også hvilket naturtyper det er, om de er rødlistet eller utvalgte naturtyper og hvilket rødlistet arter som er observert og registrerte i området. I tillegg er det satt på hvilken naturtype som ligger i en 50 meter buffersone rundt prosjektet, altså hvilken natur rundt veiene og bygde som blir påvirket.
– Det er et mål å gi politikerne et bedre avgjørelsesgrunnlag når de skal vedta budsjett og nye investeringer, at de skal vite konsekvensene også for naturen, forteller Sandal.
Neste steg: Faktiske avgjørelser
Kristine M. Grimsrud, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå og medlem i Naturrisikoutvalget, roser Vestland fylkeskommune for å ta en ledende rolle i arbeidet med naturkonsekvenser.
– Vestland fylkeskommune har nå tatt første steg med å identifisere hvor og hvordan virksomheten påvirker naturen. Det er en utfordringen at man kanskje ikke har fått kartlagt hva som finnes av arter og naturmangfold alle steder. Det betyr at selv om det kanskje ikke står at det er rødlistet arter et sted, så kan det likevel være det. Det kan hende ingen har kartlagt akkurat det akkurat der. Likevel er det flott at fylkeskommunen har tatt grep og startet på denne jobben, sier hun.
Grimsrud anbefaler fylkeskommunen å ta i bruk 5-trinnmodellen til Naturrisikoutvalget i det videre arbeidet.
– Neste steg for Vestland fylkeskommune vil være å ta faktiske avgjørelser. Her må man gjøre åpne og systematiske vurderinger av avveginger og mulige dilemmaer. Det kan da være nyttig å tenke på innovative løsninger. Er det for eksempel mulig å unngå negativ påvirking på natur? sier Grimsrud.
SE PÅ ALTERNATIVER: Om ikke det er mulig å unngå, er spørsmålet om det går an å flytte eller redusere arealbruk, eller kanskje forbedre ved å bygge på skånsomme måter, restaurere eller skalere ned.Ronny Turøy/Bybanen utbygging
Tine Sille Svendsen har hatt ansvaret for å koordinere naturkonsekvensvurderingene i fylkeskommunen, og understreker at kartleggelsen er basert på digitale kart. Vurderingene bygger altså på registreringer i databaser og kart.
– Således er dette en konservativ vurdering av hvilken natur som blir rørt. Skal vi få oversikt over alle naturkonsekvensene et bebyggingprosjekt har, må vi ut i feltet og kartlegge. Men feltarbeid er kostbart, og det er ikke løyvd mer ressurser til dette. I steden jobber vi for å samle de beste data vi kan få til analysene fra ulike kartverktøy, sier Svendsen.
Følger opp naturavtalen til FN
Vestland fylkeskommune har forpliktet seg til naturavtalen (Montrealavtalen) til FN. Det innebærer blant annet at vi må sikre at natur blir tilstrekkelig integrert og lagt vekt på i politiske prosesser, avgjørelser og forvaltning (mål 14). Et annet hodepunkt er at innen 2030 skal 30 prosent av all natur på land vernes, og 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, restaureres.
Hvilke og hvor mye areal skal vi ta i bruk nå og i fremtiden? Hvilke konsekvenser har tiltakene for natur og økosystemtjenestær – og kan vi gjøre noe med det?
– Alt dette er spørsmål vi skal stille i administrasjonen og til politisk nivå når vi jobber med kartleggelsen til den neste økonomiplan. I tillegg anbefaler Naturrisikoutvalget at konkrete avveginger mello
