Har for første gang kartlagt naturkonsekvenser av investeringer
VESTLAND FYLKESKOMMUNE: Hvilke konsekvenser får en ny vei, en bro eller et nytt bygg på en videregående skole for naturtyper og arter?
– Vi har hatt klimabudsjett hvor vi rapporterer på blant annet klimagassutslipp fra fylkeskommunen i flere år nå. Men dette er første gang vi også ser på hvilket konsekvenser investeringene våre har for naturen, forteller Bård Sandal, direktør for næring, plan og innovasjon i Vestland fylkeskommune.
Målet er at det skal være like naturlig å ha oversikt over naturkonsekvenser, som over pengebruk og klimagassutslipp, skriver fylkeskommunen i en pressemelding.
– Så vidt vi kjenner til er Vestland først ute av fylkeskommunene med å gjøre denne jobben, sier Sandal.
Kartleggelsen av naturkonsekvenser er del av investeringsbudsjettet i økonomiplan 2024–2028, som fylkestinget vedtok i desember.
På sikt er planen å utvide vurderingen av naturkonsekvenser både innen disse sektorene og for flere sektorer i fylkeskommunen.
Naturtyper og arter
Men hva er det egentlig som er kartlagt? Hva er en naturkonsekvens? For det første er det en oversikt over hvor mye areal fylkeskommunen legger beslag på, og hvilket arealtyper det er der. Men også hvilket naturtyper det er, om de er rødlistet eller utvalgte naturtyper og hvilket rødlistet arter som er observert og registrerte i området. I tillegg er det satt på hvilken naturtype som ligger i en 50 meter buffersone rundt prosjektet, altså hvilken natur rundt veiene og bygde som blir påvirket.
– Det er et mål å gi politikerne et bedre avgjørelsesgrunnlag når de skal vedta budsjett og nye investeringer, at de skal vite konsekvensene også for naturen, forteller Sandal.
Neste steg: Faktiske avgjørelser
Kristine M. Grimsrud, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå og medlem i Naturrisikoutvalget, roser Vestland fylkeskommune for å ta en ledende rolle i arbeidet med naturkonsekvenser.
– Vestland fylkeskommune har nå tatt første steg med å identifisere hvor og hvordan virksomheten påvirker naturen. Det er en utfordringen at man kanskje ikke har fått kartlagt hva som finnes av arter og naturmangfold alle steder. Det betyr at selv om det kanskje ikke står at det er rødlistet arter et sted, så kan det likevel være det. Det kan hende ingen har kartlagt akkurat det akkurat der. Likevel er det flott at fylkeskommunen har tatt grep og startet på denne jobben, sier hun.
Grimsrud anbefaler fylkeskommunen å ta i bruk 5-trinnmodellen til Naturrisikoutvalget i det videre arbeidet.
– Neste steg for Vestland fylkeskommune vil være å ta faktiske avgjørelser. Her må man gjøre åpne og systematiske vurderinger av avveginger og mulige dilemmaer. Det kan da være nyttig å tenke på innovative løsninger. Er det for eksempel mulig å unngå negativ påvirking på natur? sier Grimsrud.
Baserer seg på digitale kart
Tine Sille Svendsen har hatt ansvaret for å koordinere naturkonsekvensvurderingene i fylkeskommunen, og understreker at kartleggelsen er basert på digitale kart. Vurderingene bygger altså på registreringer i databaser og kart.
– Således er dette en konservativ vurdering av hvilken natur som blir rørt. Skal vi få oversikt over alle naturkonsekvensene et bebyggingprosjekt har, må vi ut i feltet og kartlegge. Men feltarbeid er kostbart, og det er ikke løyvd mer ressurser til dette. I steden jobber vi for å samle de beste data vi kan få til analysene fra ulike kartverktøy, sier Svendsen.
Følger opp naturavtalen til FN
Vestland fylkeskommune har forpliktet seg til naturavtalen (Montrealavtalen) til FN. Det innebærer blant annet at vi må sikre at natur blir tilstrekkelig integrert og lagt vekt på i politiske prosesser, avgjørelser og forvaltning (mål 14). Et annet hodepunkt er at innen 2030 skal 30 prosent av all natur på land vernes, og 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, restaureres.
Hvilke og hvor mye areal skal vi ta i bruk nå og i fremtiden? Hvilke konsekvenser har tiltakene for natur og økosystemtjenestær – og kan vi gjøre noe med det?
– Alt dette er spørsmål vi skal stille i administrasjonen og til politisk nivå når vi jobber med kartleggelsen til den neste økonomiplan. I tillegg anbefaler Naturrisikoutvalget at konkrete avveginger mello
