Illustrasjonen viser hvordan skipstunnelen vil se ut innvendig. På hver side er det en 3,5 meter bred fendret ledekonstruksjon. Dette er mest for at ikke bruvingene på båtene skal ta borti tunnelveggene, men feltet kan i tillegg kan brukes ved eventuell evakuering, og har dermed status om rømningsvei.
Illustrasjon: Kystverket/Snøhetta/Plomp
Inviterer til konferanse om bygging av Stad skipstunnel
Flere millioner tonn masse skal sprenges og fraktes vekk.
I september skal Kystverket gjennomføre en leverandørkonferanse, der aktuelle aktører som kan bidra til effektiv og bærekraftig gjennomføring av totalentreprisen for byggingen av Stad skipstunnel ønskes velkommen.
- Vi bruker denne formen for leverandørdialog til å sikre at konkurransegrunnlaget åpner opp for gode alternativer og mulige løsninger, forklarer kystdirektør Einar Vik Arset, som også er leder for prosjektstyret for Stad skipstunnel.
Kystverket ønsker dialog med markedet i forbindelse med den planlagte konkurranseutsettingen av totalentreprisen for byggingen av Stad skipstunnel.
- Dette er viktig for å kunne presentere prosjektet og prosessen for aktuelle leverandører, og for å fange opp løsninger, teknologi og alternativer som vi ikke har tenkt på. Det handler om å sikre at konkurransegrunnlaget ikke skal stenge for gode alternativer og løsninger, sier Arset.
Byggestart våren 2023
Kystverket tar sikte på å kunngjøre konkurransen ved utgangen av 2021. Videre tas det sikte på kontraktsignering ved utgangen av 2022, som da gir oppstart for byggingen av Stad skipstunnel våren 2023.
- Dette er en fremdrift som innebærer litt senere oppstart, og dermed litt senere åpning av skipstunnelen enn det som er skissert tidligere. Oppstartsfasen for prosjekter av denne dimensjonen er definerende for den senere prosessen. Det er svært viktig å komme i gang med dette omfattende prosjektet på en skikkelig måte, som betyr at vi kjører en grundig prosess i forbindelse med denne anskaffelsen, påpeker midlertidig prosjektleder Terje Andreassen.
Pallsprenging i 1,7 km
Stad skipstunnel er først og fremst det som kalles et farledsprosjekt, og er den første fullskala skipstunnelen som blir bygget i verden.
Konstruksjonen av skipstunnelen består av deler/elementer som er kjent i bransjen. Utfordringen er at det er få, om noen, sammenlignbare prosjekter der alle disse elementene er samlet.
- Svært forenklet forklart er dette mer som en stor og lang fjellhall enn en tunnel. Den øverste delen av skipstunnelen skal drives ut som man gjør ved bygging av vanlige tunneler. Så vil man sprenge seg nedover, lag for lag. Såkalt pallsprenging. Det er et omfattende arbeid som skal gjøre for at denne skal bli seilbar og sikker. Det vil si å etablere konstruksjoner og sikringer, som er lik de løsningene som for kai- og moloanlegg, forklarer Andreassen.
Det er store mengder masse det er snakk om. Lengden på tunnelen er 1,7 kilometer.
- Totalt er det snakk om rundt tre millioner kubikkmeter med fjell. Det tilsvarer rundt åtte millioner tonn med masse. Rundt to tredjedeler av dette blir større blokker fra sprenging. Resten blir mindre masse fra ordinær tunneldriving, forklarer Andreassen.
Mer informasjon, og påmelding til konferansen
Kontrakten er tenkt som en totalentreprise, som omfatter både prosjektering og utførelse. Arbeidet innebærer blant annet:
- Utarbeidelse av en hensiktsmessig utførelsesplan og detaljprosjektering.
- Logistikk.
- Etablering av forskjæringer/tunnelmunninger
- Tunneldriving – lignende fjellhaller (kaverner).
- Etablere konstruksjoner – lignende løsninger som for kai- og moloanlegg.
- Massehåndtering.
Leverandørkonferansen:
