- Vi kan ikke leve med at det skal ta nesten 20 år før
myndighetene godkjenner et gruveprosjekt.
Det sier generalsekretær Anita helene Hall i Norsk
Bergindustri, som i forrige uke leverte mineralnæringens innspill til
Stortinget om hvordan man kan sikre økt utvinning av landbaserte mineraler.
Hun mener at behandlinger av ulike konsesjoner som næringen
må forholde seg til, må reduseres vesentlig. Hall viser til at EU og NATO har
for lengst har advart mot at Kina allerede har kontroll over verdenseksporten
av mineraler som europeisk industri er helt avhengig av.
– EU har allerede iverksatt en ny lov som skal sette fart på
europeisk produksjon av mineraler. Jeg er glad for at flere politikere har fått
øynene opp for den situasjonen som Europa nå står i. Nå har alarmklokkene ringt
lenge. Det er på tide med handling nå, sier Hall.
– Det er viktig at et så mineralrikt land som Norge er sitt
ansvar bevisst. Verdens etterspørsel etter mineraler øker i et forrykende
tempo. Når Kina produserer opp mot 100 prosent av enkelte mineraler, så handler
økt mineralutvinning i Norge om den fremtidige forsyningssikkerheten i Europa,
legger hun til.
Stortinget skal i mai behandle et forslag om hvordan få fart
på mineralutvinningen fra norske fjell, og legge til rette for økt
sirkulærøkonomi.
For at mineralprosjekter raskere skal iverksettes, foreslår
Norsk Bergindustri blant at:
• Direktoratet for mineralforvaltning får en koordinerende
rolle overfor kommuner og andre etater når selskaper søker om tillatelse for å
drive gruvevirksomhet
• At det innføres et malverk for hvordan dokumentasjon som
krever for å behandle en søknad om mineralutvinning
• Innføre tidsfrister for konsultasjon med
reindriftsnæringen
• At flere lokale prosesser og høringer slås sammen
Vil unngå stadige omkamper
– Vi forstår viktigheten av at lokaldemokratiet skal høres
og ha innflytelse på næringsutvikling i sine kommuner, men vi mener det er
viktig at myndighetene ser på hvilke saksbehandlingsprosesser som kan slås
sammen eller effektiviseres. Ofte opplever næringen at det er de samme
instansene som skal høres flere ganger i de samme prosessene, for eksempel når
det gjelder arealplan, reguleringsplan og utslippstillatelse, sier Hall.
Hun framholder at mineraler er helt nødvendig for den grønne
omstillingen, de brukes blant annet til kraftproduksjon og el-bilbatterier. Mye
mineraler benyttes også til datautstyr og i forsvarsindustrien. Norske berg og
fjell inneholder store mengder verdifulle og viktige mineraler som den globale
industrien er avhengig av. Men for å fullt ut utnytte potensialet, må altså
saksbehandlingen effektiviseres.
Hall mener norske politikere kvier seg med å ta avgjørelser
om industriprosjekter fordi ulike interessegrupper konsekvent anker
mineralprosjekter inn til staten.
– Vi opplever ofte at enkelte miljøorganisasjoner og
Sametinget, nærmest systematisk, klager vedtak om mineralutvinning inn til
departementet. Her blir sakene ofte liggende i mange år. Det er på tide at
Stortinget setter en frist på når klagesaker skal avgjøres. Vi kan ikke leve
med denne usikkerheten, og politikere som ikke tør å skjære gjennom, sier Hall.
- I flere av landene som Europa kjøper mineraler fra,
foregår produksjonen med store utslipp, lange arbeidsdager for arbeidsfolk, og
ofte under svært kritikkverdige forhold. Dessverre vet vi at det også foregår
barnearbeid i enkelte gruver i andre land. Det er aktørene bak disse som
profitterer på norsk politisk handlingslammelse, legger hun til.
Finansiering og risikoavlastning
Lang saksbehandling og uforutsigbarhet gjør at det er
vanskelig og kostnadskrevende å finansiere gruveprosjekter. Hall mener det det
må legges til rette for at det blir mer attraktivt for norske og vestlige
investorer å satse på norsk gruvenæring.
– Når det tar opptil 20 år å få godkjent et prosjekt, sier
det seg selv at det er stor risiko å investere i norsk mineralnæring. Å utvikle
et gruveprosjekt fra de første undersøkelsene til fullskala produksjon koster
flere milliarder kroner. Penger finnes det i dag, men de er i stor grad i Kina.
Får vi mer kinesisk kapital inn gir vi kineserne kontroll over råvarene. Da er
vi like langt, sier Hall.
Hun viser derfor til Finnland der myndighetene har etablert
et eget mineralfond som kan investere i oppstartsfasen i mineralprosjekter, før
de selger seg ut når selskapet nærmer seg markedet.
– Det er etablert en rekke finansieringsordninger som skal
legge til rette for at bedrifter investerer i teknologi som bidrar til å
redusere klimautslipp. Gruvenæringen som utvinner råvarene som brukes til å
produsere klimavennlige produkter eller klimavennlig teknologi, er ekskludert
fra denne typen ordninger, framholder Hall.
