LA TRAFIKKDIRIGENTEN LEVE: Øyvind Aske ønsker å bidra til å løfte tematikken rundt sikkerheten til trafikkdirigentene.Statens vegvesen
Ønsker dirigenter av stål – bokstavelig talt
Publisert
Annonse
Det har vært flere hendelser hvor trafikkdirigenter har kommet til skade eller at det har endt tragisk de siste årene.
I lys av dødsulykken på Ål i 2021 pekte Statens havarikommisjon på flere mangler i rutinene og fremmet fem punkt til byggherre, entreprenør og UE. Dette gikk særlig på utilstrekkelige krav til arbeidsvarsling og trafikkdirigering og opplæring.
Øyvind Aske jobber med sikkerhet og beredskap og er SOA-koordinator på bro-arbeid i Statens vegvesen. Han har forsøkt å fokusere på dette etter hendelsen i Ål som var tre år siden.
Annonse
– Har vi egentlig fått gjort så mye, eller hva har vi fått lært etter Ål? De jobber fortsatt på et farlig og utsatt sted, kommenterer han.
Etter "Kristiansand-hendelsen" som skjedde på seksfelts vei med ÅDT 60.000 hvor dirigenten ble nedkjørt med vilje, følte han at noe måtte gjøres.
– Selv om risikovurdering skal dekke lys og stedlige omgivelser, kan du ikke ta vekk menneskets iboende egenskap av å gjøre feil med et regelverk, kommenterer Aske.
TRAFIKKDIRIGENT AV STÅL: Ramudden har allerede en løsning klar.Ramudden
Ender ofte med en trafikkdirigent
– Nødvendighets vurdering er nå et krav, altså om det egentlig er nødvendig med en menneskelig dirigent, men det ender ofte med en trafikkdirigent likevel, forklarer Ask.
Det er flere i bransjen som har et ønske om å bruke "ståldirigent", et fjernstyrt trafikklys med bom i stedet for en person. Blant annet Ramudden kan levere dette. Da kan dirigenten heller stå på siden av veien med fjernkontroll.
– Mange trafikkdirigenter og mange av oss i etaten ønsker ståldirigent og jeg ser ingen grunn til å sette et menneske ut på veien hvor det ikke har noe å gjøre, Ask fast
Men Ask føler selv at de blir hemmet av regelverk/byråkrati.
Løsningen finnes allerede
Etter trafikkulykken på RV7 i Hallingdal i 2022
introduserte Ramudden Norge AS overfor SVV en løsning med trafikklys og bom i
kombinasjon, som manuelt opereres av en trafikkvakt i hver ende.
Prinsippet er
det samme hvor dirigenter styrer trafikkgjennomstrømningen under manuell
dirigering i henhold til N301. Løsningen innebærer at en tradisjonell
dirigering vill kunne erstattes med en teknisk løsning styrt av operatør som
befinner seg på siden av veien i en langt mindre risikoutsatt posisjon.
– Dette
utstyret er operativt og benyttes i vårt Naboland Sverige og utfyller de
tradisjonelle verktøyene for trafikkregulerende arbeider på flere områder, forklarer Roy Mevold, administrerende direktør i Ramudden.
Ble avvist
– Etter introduksjon og møter med Vegdirektoratet som øverste veimyndighet ble dette kategorisk avvist som godkjent løsning med henvisning til krav i N303 som omhandler blant annet tekniske krav til trafikksignalanlegg. Det ble også henvist til at man hadde tilstrekkelig verktøy inn under N301 til å håndtere de operasjonelle og trafikale utfordringene det ble henvist til. Lyssignalene på det de mente var et trafikksignalanlegg innfridde ikke kravet om en automatisk kommunikasjon mellom lysene i hver ende som sperrer for at lysene i utgangspunktet kan stå i grønt i begge ender. Et relativt forståelig og absolutt krav så lenge trafikksignalanlegget skal håndteres uten operatør. Logisk sett så har man i realiteten samme utfordringen under manuell dirigering etter N301, så det burde vært mulig å se på en dispensasjon eller fravikelse fra øverste veimyndighet, kommenterer Mevold.
Fra vår side stiller vi oss undrende til at utvikling og innovasjon, samt overordnede risikoforhold for bransjen ( både veimyndigheter på lavere nivå og utførende) tilsidesettes til fordel for forvaltning og byråkrati
Roy Mevold
– Etter vår oppfatning tilsidesettes her testing, pilotering og felles utvikling av verktøy for å understøtte nullvisjonen om null hardt skadde og drepte i trafikken, kommenterer Mevold.
Kunne blitt fatalt
– I perioden frem til nå har vi avvik på avvik som omhandler risikoobservasjon på hendelser som kunne fått tilsvarende utfall som ulykken på RV7. Så sent som juni 2024 hadde vi en alvorlig ulykke med en kvinnelig ung dirigent som ble påkjørt i Østfold.
– Det at ulykken ikke fikk et fatalt utfall var korrekt bruk av personlig vernetøy og i dette tilfellet spesielt hjelm. Dirigenten tilstand i skrivende stund er fremdeles såpass alvorlig at hun ikke er tilbake i arbeid.
Det er hevet over enhver tvil at dette kunne vært unngått med bruk av nevnte løsning, mener Mevold.
Status nå er at Ramudden Norge har arbeidet sammen med leverandør for å finne en teknisk løsning som innfrir Veidirektoratets krav i henhold til N303. Det har vist seg vanskelig, men utviklingen de siste månedene tilsier at man muligens i løpet av kort tid vil kunne introdusere en løsning for test og pilotering hvis tillatelse for det blir gitt.
Byråkrati
– Fra vår side stiller vi oss undrende til at utvikling og innovasjon, samt overordnede risikoforhold for bransjen (både veimyndigheter på lavere nivå og utførende) tilsidesettes til fordel for forvaltning og byråkrati, avslutter Roy Mevold.
SVV svarer: Det kommer en revisjon
– Det er i dag åpning for å benytte manuell styring av skyttelsignalanlegg (trafikklys som utenfor veikryss som regulerer en trafikkstrøm om gangen), forklarer Roy Helge Hundene, overingeniør i Statens vegvesen.
– Men dette kommer ikke tydelig frem i dagens veinormal N301 «arbeid på og ved vei», legger han til.
Endringer i 301
Snart kommer det åpninger i 301 for å se på bedre muligheter for dette.
Det er i dag åpning for å benytte manuell styring av skyttelsignalanlegg, men dette kommer ikke tydelig frem i dagens vegnormal
Roy Helge Hundene
– Om kort tid vil det komme revisjon av N301 der vi legger opp til mer bruk av manuelt styrte skyttelsignalanlegg. Disse anleggene vil dermed kunne være et alternativ i situasjoner hvor risikoen ved bruk av manuell trafikkdirigering er høy, legger Hundene til.
Statens vegvesen ser det
som positivt å få dirigenten ut av veibanen i de situasjonene der dette er
fornuftig. Manuelt styrte skyttelsignalanlegg vil da være et verktøy for å få
dette til.
– Vi må også spille på lag med trafikantene slik at all regulering er
intuitiv og lett og forstå. Det skal være lett å handle riktig, og vanskelig å
gjøre feil. Vi må derfor ha kontroll med de forskjellige produktene som skal
benyttes langs offentlig vei.
Vil oppdatere
Revisjonen legger også opp til å få de eksisterende
automatiske skyttelsignalene oppdatert med bedre teknologi, for å kunne
håndtere trafikken mer effektivt og ikke gi frustrerende lang venting på rødt
lys.
– Mange trafikanter kan kanskje kjenne seg igjen i situasjoner hvor man står
lenge på rødt lys, for så å oppdage at det ikke var ventende biler på motsatt
side. Ved å få inn gode kommunikasjonsmoduler og bra sensorer i anleggene vil
forhåpentligvis trafikken få bedre flyt gjennom anleggene.
Dirigenten fortsatt viktig
En trafikkdirigent har fremdeles en viktig rolle i et
veiarbeid som krever regulering av trafikken. Ved å ha en dirigent kan man
tilpasse stengetider i direkte sammenheng med oppgavene som skal løses i
arbeidsområdet. De kan kommunisere til trafikantene hvor lenge de trenger å
vente, og etter behov kan dirigenten informere om faremomenter innenfor
anlegget man må være obs på som trafikant. Dirigenten har mulighet til å
kommunisere med arbeiderne på anlegget dersom det er behov for å informere om
for eksempel utrykningskjøretøy på vei eller annen hendelse de trenger å vite
om. Ved behov for ledebil er trafikkdirigenten også en viktig person for å ha
kontroll på kjøretøy i kolonnen og ev. avgrense denne dersom dette er nødvendig
for å ivareta sikkerheten.
Skal sikre trafikkdirigentene
– Nettopp fordi trafikkdirigering er et viktig tiltak å ha i
et veiarbeidsområde vil revidert N301 derfor også ta for seg bedret krav til
trafikkdirigentens sikkerhet i de tilfellene hen fremdeles må stå i veibanen,
selv om vi ønsker økt bruk av skyttelsignalanlegg.
Ingen komplett oversikt
Det finnes ikke en komplett liste over uønskede hendelser
for trafikkdirigering samlet for det offentlige veinettet. Dette fordi det er
mange flere aktører enn Statens vegvesen som utfører oppgaver langs veien.
Internt i Statens vegvesen finnes det oversikt over ulike hendelser der de er byggherre.
– Hendelser knyttet til trafikkdirigering omhandler selvsagt mer enn
bare fare for påkjørsel. Dette kan være kjefting fra trafikant, feil inne i
veianlegget, brudd på interne prosedyrer på veianlegget og avvik i prosedyrer, forklarer Roy Helge Hundene.