Slik fanger drone opp risiko for skred

En utglidning i en ravine ved Bjørke i Ullensaker kommune i 2025 utløste et hastevedtak om å fremskynde planlagte sikringstiltak i det kvikkleiretette området. Etter at sikringsarbeidet var ferdigstilt, kartla NGI – Norges Geotekniske Institutt – området med drone- og LiDAR-teknologi for å dokumentere resultatet og skaffe et datagrunnlag for videre vurderinger.

– Bakgrunnen for oppdraget er en utglidning i en ravine i 2025 ved Bjørke i Ullensaker kommune, sier Eivind Magnus Paulsen, senioringeniør i NGIs avdeling for fjernanalyse og geofysikk.

En utglidning er en bevegelse av jordmasser i terrenget, og kan i enkelte tilfeller varsle om økt risiko for større skred. Ravinen er en dalformasjon som over tid er gravd ut av rennende vann. Fordi området ligger i et kvikkleireutsatt område – en spesiell type marin leire som kan miste styrken ved belastning eller erosjon – ble sikringstiltakene fremskyndet bare noen måneder etter utglidningen.

Data til geoteknisk bruk

Målet med kartleggingen var å skape detaljerte terrengmodeller som kan brukes av geotekniske fagmiljøer, ikke bare bilder av området.

– Dronekartleggingen i ravinen gir detaljerte terrengdata. Dataene skal brukes til å dokumentere sikringstiltakene som er gjort, og skal også brukes til å beregne stabilitet for å sikre at tiltakene er gode nok til å hindre framtidige utglidninger, sier Paulsen.

Krevde spesialkompetanse nær Gardermoen

Ravinen var tett bevokst med vegetasjon, noe som gjorde det krevende å samle inn gode terrengdata fra lufta. I tillegg ligger området bare rundt 2,5 kilometer fra rullebanen på Oslo lufthavn Gardermoen.

– Det aktuelle området ligger omtrent 2,5 kilometer fra rullebanen på Gardermoen. Det betyr at vi er nødt til å ha en omfattende risikovurdering og planlegging på forhånd, med søknader til Avinor og kommunikasjon med flytårnet før og etter flyging, sier Paulsen.

Før oppdraget gjennomførte NGI detaljerte analyser av luftrom, terreng og vegetasjon for å planlegge flygingen og sikre trygg gjennomføring.

350.000 laserpulser i sekundet

Til kartleggingen benyttet NGI en tung drone utstyrt med både kamera og LiDAR-sensor. LiDAR (Light Detection and Ranging) er en teknologi som bruker laserpulser til å måle avstander, og bygger opp detaljerte tredimensjonale terrengmodeller basert på refleksjonene.

– Vi bruker en kombinasjon av kamera og laseravstandsmåler, en såkalt LiDAR. Sensoren sender ut rundt 350.000 laserpulser per sekund (350 kHz), og det gjør at vi får en svært detaljert punktsky som beskriver både vegetasjonen og terrenget under vegetasjonen, sier Paulsen.

En punktsky består av flere hundre millioner målepunkter med kjente koordinater, som til sammen danner en detaljert digital modell av landskapet. I motsetning til tradisjonell fotogrammetri, som er avhengig av at kameraet ser det samme punktet fra flere vinkler, klarer LiDAR å finne åpninger i vegetasjonen slik at laserstrålene når bakken – noe som gir gode data selv i tett skog og raviner.

Avdekker erosjon over tid

Ved å sammenligne terrengdata fra ulike tidspunkter kan NGI identifisere erosjon og andre endringer som kan påvirke stabiliteten i et område.

– Når vi kartlegger erosjon, gjennomfører vi flere dronekartlegginger og sammenligner terrenget over tid. Ved å finne differanser og endringer kan vi identifisere både små og større utglidninger, sier Paulsen.

Han trekker fram funn langs elven Leira, der det er identifisert skader på brukonstruksjoner og utglidninger.

– Vi har blant annet identifisert områder langs elven Leira der det har oppstått skader på brukonstruksjoner og utglidninger. Slike funn utløser videre geotekniske vurderinger for å sikre at kvikkleireskred ikke kan utløses, sier Paulsen.

For Paulsen er samfunnsnytten den viktigste motivasjonen med oppdragene.

– De får et tryggere sted å være og bo. Når geoteknikere får et godt datagrunnlag for å vurdere stabilitet og gjennomføre riktige tiltak, bidrar det til bedre og tryggere lokalsamfunn, sier han.