AT.JOBBER | Stillingsmarked
Dieselvarebilen kan overleve 2035
STØRST LETTELSER: Varebilene kommer bedre ut enn personbilene når EU-parlamentet nå vil myke opp CO2-kravene for nye kjøretøy.
Publisert
Kravene til hvor mye CO2 nye varebiler kan slippe ut, ser ut til å bli kraftig myket opp i EU. Et kompromiss mellom de tre største gruppene i EU-parlamentet, konservative EPP, sosialdemokratiske S&D og liberale Renew, senker kravet for 2035 fra 100 til 80 prosent kutt sammenlignet med 2021. For 2030 senkes kravet fra 50 til 35 prosent.
EU-kommisjonen foreslo i desember i fjor 40 prosent i 2030 og 90 prosent i 2035, så parlamentet går lenger enn Kommisjonen i å lempe på kravene. For personbiler lander kompromisset på et kutt på 95 prosent i 2035, der inntil 7,5 prosentpoeng kan dekkes ved bruk av klimavennlig stål produsert i Europa.
Gjelder Norge
CO2-kravene til person- og varebiler gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen, og er gjennomført i en egen forskrift. Samferdselsdepartementet har vurdert Kommisjonens forslag som EØS-relevant og akseptabelt.
Kravene retter seg mot bilprodusentene og gjelder gjennomsnittet for alle nye biler de selger i EU og EØS, ikke salget i hvert enkelt land. Med et krav om 80 prosent kutt i 2035 kan produsentene fortsatt selge en god del dieselvarebiler, så lenge resten av salget er utslippsfritt.
Mindre press
Norge hadde et mål om at alle nye lette varebiler skulle være utslippsfrie i 2025, men det ble langt fra nådd. I 2024 var sju av ti nye varebiler fortsatt ikke utslippsfrie, ifølge SSB, som regner med både lette og tunge varebiler og bobiler i tallet. Målet om at alle nye tyngre varebiler skal være utslippsfrie innen 2030, står fortsatt. Det norske markedet styres i hovedsak av avgifter og bompenger, men utvalget og prisene på elvarebiler avgjøres av hva produsentene lager for hele Europa. Svakere krav i EU gir dem mindre press på seg til å satse på elektrisk.
Ikke vedtatt
Kompromisset er ennå ikke lov. Transport- og industrikomiteene i EU-parlamentet stemte for det 22. oktober. Miljøkomiteen, som har hovedansvaret for saken, skal behandle det i begynnelsen av november, og en avstemning i plenum kan komme mot slutten av året. Deretter skal parlamentet forhandle med medlemslandene. Frankrike og Tyskland har gått inn for et kutt på 90 prosent for personbiler, uten krav om kompenserende tiltak.
