- Tid for drømmene er forbi

Dette sier adm. direktør Kåre Fostervold i Sirk Norge etter åpningsinnleggene på Årskonferansen til Sirk Norge som samlet en hel avfall- og gjenvinningsbransje på et kjempearrangement i The Qube på Gardermoen. Hit kom ca. 1000 deltakere for å få med seg et innholdsrikt faglig program (38 faglige sesjoner) med foredrag og 65 høyrelevante leverandører på standene.

Samarbeid

Konferansen startet med seks bedrifter (to og to i tre ulike innlegg) som presenterte sine samarbeid for å ta nye steg i sirkulære løsninger. Målet er ganske enkelt: Mest mulig av våre årlige 11,2 millioner tonn avfall skal gjenvinnes, men sannheten er at bare litt av det blir gjenvunnet.

- Det er potensiale for gjenvinning av millioner av tonn avfall i Norge årlig, sier Fostervold til A&T.

Og vi nærmer oss kjernen av problemet, eller utfordringen nå. Fostervold svarer klart nei på spørsmål om han føler myndighetene gjør nok for å tilrettelegge for mer gjenvinning av avfall i landet.

- Myndighetenes ambisjoner er på sporet, men mangler handlekraft. Og mye av grunnen til det er at budsjettene er lineære, altså ett års budsjetter, sier han videre.

Lønnsomhet

Med andre ord mener han det trengs mye lengre linjer for å sørge for gode rammebetingelser i en bransje som omsetter for milliarder, men har potensial å omsette for mange flere milliarder. For det bunner ut i penger.

- Bærekraft må være lønnsomt. Man driver ikke bedrifter på dugnad, og pr. nå er det ikke opplagt at det blir lønnsomt. Vi har her sett gode eksempler på samarbeid som kommer fra bransjen selv, sier Sirk Norge-sjefen.

Han legger til at finansbransjen kontakter dem som bransje og spør hva de kan gjøre for å møte dem. Det sier mye om interessen for bransjen og potensialet.

Tre sterke budskap

- Hva føler du bransje trenger for å ta de neste stegene?

- Vi trenger mer samarbeid. Modige beslutninger. Større ambisjoner, svarer han i opplistingsstil.

Man skulle ikke sitte lenge i salen og lytte til foredragene før man forsto at denne bransjen ikke lenger handler om enkle folk som skal dumpe noe på «søppeldynga». Her er de skarpeste hjernene hentet inn for å utvikle de beste metodene som i stor grad handler om å separere ressurser fra hverandre slik at de har en verdi i neste ledd. Gjerne med bruk av AI og hyperavanserte algoritmer i prosessen.

- Her har vi innovative miljøer, store organisasjoner og alle bidragene som kommer bidrar til å gjøre dette til en kraftigere bevegelse, sier Fostervold.