FANA STEIN: Her fra byggingen av fjellhaller like i Stendafjellet like utenfor Bergen sentrum.
FANA STEIN: Her fra byggingen av fjellhaller like i Stendafjellet like utenfor Bergen sentrum. (Foto: Espen Braata)

Dette er de norske finalistene

Her er en nærmere beskrivelse av de tre norske finalistene på ITA Tunneling Awards.

Kåringen skjedde i Singapore i november, og dessverre nådde ingen av de norske kandidatene helt opp. Prisene gikk i stor grad til asiatiske prosjekter. Se vinnerne her.

To av de norske kandidatene, Boliden i Odda og Fana Stein og Gjenvinning i Bergen, ble begge nominert i kategoriene «Årets miljøinitiativ» og «Innovativ bruk av bergrom». I tillegg ble ingeniørgeolog Karl Gunnar Holters doktorgrad om bruk av sprøytebetong til tunnelkledning, nominert i kategorien «Årets Tekniske Innovasjon».

Frode Arnesen hos Multiconsult i Bergen har vært involvert i både Boldiden-prosjektet og Fana Stein-prosjektet. Han er imponert over at de to norske kandidatene begge kom til «finalen» i Singapore. Arnesen sier prosjektene som begge består av fjellhaller i store dimensjoner og benyttes til deponi av miljøfarlig avfall, vekker solid internasjonal interesse.

- Oppmerksomheten fra utlandet er mye større enn den man får for prosjektene her hjemme. Jeg tror det kommer av at man flere steder i utlandet merker plassproblemer annerledes enn vi gjør her. I tillegg omtales alt som har med mottak og kjemisk avfall som noe negativt i Norge. Folk liker det bare ikke, men eksemplene i Odda og i Bergen løser problemer man har i tilknytning til dette, sier Arnesen.

Pukkverk og deponi

Fana Stein og Gjenvinning AS i Stendafjellet i Bergen er kombinert pukkverk og deponi. Beliggenheten er unik og ligger nærmest i sentrum av Bergen. Man tar ut stein og knuser denne til totalt 17 fraksjoner. Produksjonen skjer inne i fjellet, og dermed belastes det ytre miljøet i svært liten grad. Pukken blir også meget kortreist når den skal til prosjekter i Bergen sentrum.

Steinen som tas ut, etterlater seg til slutt gedigne haller som er 25 meter brede, 55 meter høye og ca. 220 meter lange. Hallene benyttes som deponi for lett forurensede masser (ikke organisk materiale). Dette kan være masser fra gatefeiing, industriavfall og plast. I det siste har også mye forurensede masser fra byggingen av Bybanen i Bergen havnet i hallene hos Fana Stein og Gjenvinning.

Arnesen sier Multiconsult bistår ved kontroll av grunnvannet for å forsikre seg mot at dette ikke forurenses. Like under hallene bygges nye E39, og for å sikre mot lekkasje den veien er det etablert en egen pumpenisje som pumper vannet tilbake om det kommer på «avveie».

- Vi begynte med prosjektet i 2002, har fullført 8 haller og nylig fikk eieren ny godkjenning for bygging av ytterligere 8 haller. Dette har vært et vellykket prosjekt som har truffet markedet når det gjelder deponering, sier Arnesen.

900 meter overdekning

MYE OVERDEKNING: 900 meter overdekning er mye av hemmeligheten til at fjellene i Odda egner seg til deponering av miljøfarlig avfall.
MYE OVERDEKNING: 900 meter overdekning er mye av hemmeligheten til at fjellene i Odda egner seg til deponering av miljøfarlig avfall.

Hos Boliden i Odda er det til nå bygget totalt 18 fjellhaller, og de siste med dimensjonene 24 meter bredde, opptil 62 meter høyde og ca. 240 meter lengde. Hallene 19 og 20 er ute for prising nå.

I hallene deponeres lutningsrester og kjemisk avfall etter produksjon av sink og aluminiumfluorid ved et verk like i nærheten av fjellveggen. Dette er sterkt forurensende stoffer som ikke må lekke ut i fjorden. Avfallet er flytende og deponeres som en slurry i «kjempekar» på opptil 298.000 m³. Grunnen til at Odda egner seg for deponi av denne typen, er at fjellet er meget tett.

- Det er 900 meter fjell over anlegget, og dermed meget høyt bergtrykk der hallene er etablert. Med den store overdekningen er fjellet hardt presset sammen, og det er hovedgrunnen til at dette fjellet egner seg for denne type bruk. Det er tørt, tett og sterkt, sier Arnesen.

Han legger til at hallene er spesialdesignet for å tåle de store spenningene i fjellet, og med tanke på slurry som pumpes inn i hallene. Deponering i høye haller gir god komprimering av finstoff og effektiv lagring. Overskudd av vann pumpes tilbake til prosessen og renses før det ledes til fjorden.

Det er også etablert et uttaksnivå på minus 27 meter. I tillegg til adkomst, gir dette god drenering som fanger opp eventuelle lekkasjer før det havner i fjorden. Multiconsult har stått sentralt i design, søknadsprosessen og målinger av eventuelle utslipp for anlegget, og Arnesen sier det ikke er målt noen utslipp av tungmetall til sjøen fra fjellanleggene.

FJELLHALLER: Det er bygget 18 fjellhaller i Odda. Nummer 19 og 20 er ute for prising nå.
FJELLHALLER: Det er bygget 18 fjellhaller i Odda. Nummer 19 og 20 er ute for prising nå.

I motsetning til Stendafjellet i Bergen, benyttes steinen i svært liten grad etter at den er sprengt ut. 5-10% benyttes lokalt til ulike formål, men steinkvaliteten er ikke god nok til asfaltproduksjon, og man får heller ikke god nok pris til at eksport med skip lønner seg. Derfor deponeres det aller meste i sjøen.

- Odda-prosjektet har også vært svært vellykket. Boliden har lavere utgifter til deponering av avfallet sammenlignet med konkurrerende bedrifter i utlandet. Noe avfall fraktes fra andre Boliden-fabrikker til Odda, men man må være svært varsom med hva man tar inn ettersom noen stoffer kan reagere med hverandre, sier Arnesen.

Teknisk innovasjon

Ingeniørgeolog ved NTNU og BASF, Karl Gunnar Holter, har skrevet en doktoravhandling om vanntetting av fiberarmert sprøytebetong og en sprøytbar membran i en sandwichkonstruksjon som permanent tunnelkledning i vei- og jernbanetunneler fremfor plass-støpt betongkonstruksjon. Han ble oppfordret til å sende metoden inn som kandidat til kategorien «Technical Innovation of The Year».

- Jeg sendte faktisk inn dette forslaget ifjor også, men da var jeg ikke ferdig med doktorgraden, og dermed var forslaget litt ufullstendig, sier Holter til A&T.

Nå er doktorgraden godkjent. Da han leste kriteriene for denne kategorien, så han at hans bidrag, med en oppdatering, oppfylte alle, og han sendte derfor inn på nytt. Konkurransen var beinhard, og den eneste kategorien med fem kandidater (tre i de fleste andre).

Grunntanken for bruk av sprøytebetong til tunnelkledning er at det flere steder benyttes overdimensjonerte løsninger med full utstøpning eller montering av pre-fabrikkerte betongelementer.

- Total tykkelse av tunnelkledningen kan reduseres betydelig med bruk av sprøytebetong. Under gode grunnforhold med hardt berg snakker vi om tykkelser fra 15 cm til 30 cm med vanntett sprøytebetongkledning kontra 60 cm til 150 cm total betongtykkelse med full utstøping. Dette gir en massiv reduksjon av betongvolumet, karbondioksydavtrykk og investeringskostnad for bygging av nye tunneler, sier Holter.

I Norge har Jernbaneverket brukt dette med godt resultat i et par sammenhenger, og assisterende jernbanedirektør Gunnar Løvås har uttalt at man minst kan forvente 30 millioner kroner rimeligere kostnader pr. km tunnel ved å benytte sprøytebetong til tunnelkledningen.

Holter sier metoden egner seg der fjellet er hardt og godt, men Norge er langt fra eneste stedet dette benyttes. Sveits, England og Tsjekkia er tre andre land der sprøytebetong med sprøytbar vanntettingsmembran til permanent tunnelkledning har vært benyttet i større grad enn i Norge.

- Nå vil vi videreutvikle metoden, spesielt for steder der det er stor frostbelastning ned mot 10 minusgrader i tunnellufta. Her er det fremdeles et stort potensiale, sier Holter.

Forsiden nå