Langgraver i «grumset» farvann

Langgraver i «grumset» farvann

Husker du saken om langgraveren i Bjørvika i A&T nummer 11, 2005? Den er skrevet av Hans Fossum.

Før Arbeidsfellesfellesskapet Bjørvikatunnelen kan begynne installasjonen av den 670 meter lange senketunnelen utenfor hovedstadens nye opera i Bjørvika, skal ca. 600.000 m 3 masser fjernes fra havnebassengets dyp. Dette arbeidet er påbegynt, og den første graveetappen utføres med en langarmet Hitachi-graver i svært så «grumset» farvann.

På denne skjermen ser maskinfører Jonny Aabø hvordan han skal utføre gravingen under vannet, og resultatet kan han lese av som vist på skissen.
På denne skjermen ser maskinfører Jonny Aabø hvordan han skal utføre gravingen under vannet, og resultatet kan han lese av som vist på skissen.

Sjøbunnen i Bjørvika er langt fra ren, og de forurensede massene 70-tonneren henter opp, fraktes med båt til NOAHs (Norsk Avfalls­handtering AS) behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall/forurensede masser på Langøya utenfor Holme­strand. Det går fire båtlaster i uken, hver på ca. 1750 tonn.

Kjempegrøft

Den 670 meter lange og 35-40 meter brede senketunnelen blir liggende i ei «kjempegrøft» på 18-19 meters dyp (bunnen av tunnelen), og AF Decom AS har begynt den første graveetappen hvor ca. 120.000 m 3 skal fjernes ned til minus 8 meter. Det krever en langgarmet maskin, og AF Decoms Hitachi ZX650LCH er utstyrt med 14 m lang bom og 10 m lang stikke; det gir en rekkevidde på ca. 24 m og gravedybde på ca. 18 meter.

Vekten på det lange graveaggregatet er redusert ved å benytte tynnere plater av høykvalitetsstål. I tuppen av stikka henger ei 1500 liter skuffe.

Massene fra minus 8 met­er og ned til minus 20 meter skal hovedentreprenøren ta opp med et spesielt mud­rings­apparat.

3-dimensjonal maskinstyring

Hitachi-maskinen er utstyrt med et 3-dimensjonalt maskinstyringsprogram som er levert og installert av Gundersen og Løken Instrumenter AS. Systemet heter PcX og kommer fra engelske Prolec.

Systemet fungere på følgende måte: Et kart over ønsket bunnstruktur etter graving ligger i PcX-programmet; det gjør også et kart over hvordan bunnstrukturen er før graving. Systemet tar inn GPS-signaler fra GPS-antennen som sitter bak på Hitachi-maskinen, slik at den vet hvor den befinner seg i verden.

Gravemaskinen har også sensorer på bom, stikke og skuffe. I tillegg har den en «pitch & roll-sensor» som måler hvilken helning maskinen står i. Informasjonen fra GPS'n og sensorene brukes til å beregne posisjonen til skuffa med nøyaktighet på centimeternivå.

På sin skjerm øverst i høyre takhjørne i førerhytta kan maskinfører Aabø se hvordan terrenget ser ut, hvor dypt han skal grave og hvor skuffa er i forhold til terreng og ønsket gravedybde.

Når Aabø tar vekk en skuffe med masse, vises dette på skjermen. Om han legger massen fra seg på havbunnen igjen, vises også dette. Aabø kan velge mellom flere skjermbilder og zoome ut og inn for å få best mulig oversikt.

Dette betyr at selv om ikke Aabø ser noen ting under vann, har han likevel full oversikt over hva han gjør og graver nøyaktig etter kartet over ønsket bunnstruktur.

Leter etter skipsrester

I Oslos havnebasseng kan det nok ligge mye «rart», men kanskje også maritime kulturskatter. Derfor følger arkeologer fra Norsk Sjøfartsmuseum gravingen som ble påbegynt for ca. en måned siden og skal pågå frem til 2008.

Det kan ligge maritime kulturskatter på bunnen i Bjørvika, og Norsk Sjøfartsmuseum følger gravingen. Tone Wikstrøm er en av arkeologene som er engasjert i dette arbeidet; her sammen med maskinfører Jonny Aabø.
Det kan ligge maritime kulturskatter på bunnen i Bjørvika, og Norsk Sjøfartsmuseum følger gravingen. Tone Wikstrøm er en av arkeologene som er engasjert i dette arbeidet; her sammen med maskinfører Jonny Aabø.

Hver eneste skuffe maskinfører Aabø dumper i haugen på grøftekanten, blir observert av den vakthavende arkeolog som står i nærheten. Skarpe blikk ser fort om det kan være gamle «bordganger», kjettinger eller ankre fra tidligere tider som har gjemt seg i gjørma. Skipsrester er allerede funnet og tatt vare på. 

Fra grøftekanten lastes massene over på lastebil, som har en kjøretur på et par hundre meter bort til båten som frakter massene videre til NOAH-anlegget på Langøya.

Massene tippes på båt som frakter dem videre til NOAHs behandlingsanlegg på Langøya.
Massene tippes på båt som frakter dem videre til NOAHs behandlingsanlegg på Langøya.

Arbeidsfellesskap

Foruten dypvannsgravingen inngår også riving av 6 kaier og diverse bygg i AF Decoms underentreprise med Arbeidsfellesskapet Bjørvikatunnelen som består av Skanska Norge og de to nederlandske selskapene Bam Civiel og Volker Stevin. Dette arbeidsfellesskapet skal bygge senketunnelen med tilknytningen av E18 mellom Havnelageret og Sørenga. Kontrakten har en verdi i underkant av 1 milliard kroner.

Den 670 meter lange senketunnelen vil bestå av seks elementer, hvert på 112 meter. Elementene skal bygges i tørrdokk på Hanøytangen utenfor Bergen og slepes til Oslo for installasjon i 2008. 90.000 m 3 betong vil gå med til byggingen av tunnelen.

AF Decoms søsterselskap, AF Spesialprosjekt AS, er også en tung aktør i Bjørvika. Firmaet har Sørenga-entreprisen (en av de tre hovedentreprisene i Bjørvika) som omfatter betongarbeider (slissevegger, kulverter, bruer, støttemurer) masseflytting, grunnarbeider, fundamentering, tunnelarbeider og jernbanetekniske arbeider. Kontrakten er på ca. 940. mill kroner.

Det er ingen ting å si på rekkevidden og gravedybden til AF Decoms Hitachi dypvannsgraver.
Det er ingen ting å si på rekkevidden og gravedybden til AF Decoms Hitachi dypvannsgraver.

Forsiden nå