PÅ TOPPEN: Asfaltkjernen legges i lag på 20 cm for hver vending. Ved siden av kjernen fylles det på med stein i ulike fraksjoner.

Satser på dammer sammen

ÅSERAL: Skanska og TT Anlegg bygger steinfyllingsdammer sammen i Åseral kommune i Vest Agder gjennom et arbeidsfellesskap. Det er slett ikke sikkert dette blir siste damprosjekt for de to entreprenørene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Skanska TT Anlegg JV bygger to digre steinfyllingsdammer for Agder Energi Produksjon AS.

Én betongdam i Skjerkevatn og fire i Nåvatn skal rives, og erstattes av to steinfyllingsdammer med lengder på henholdsvis 450 (Skjerkevatn) og 590 meter (Heddersvika).

Prosjektet betyr at Nåvatn og Skjerkevatn slås sammen og at vannstanden i Skjerkevatn heves med 23 meter og altså blir et betydelig større magasin med større vanntrykk. Mer om prosjektet straks, men først litt om entreprenørene.

Riksentreprenør Skanska og stor-lokalentreprenør TT Anlegg gjør altså jobben i et arbeidsfellesskap. Kontrakten på ca. 500 millioner kroner som ble inngått i 2014, splittes grovt sett på to, og selskapene har omtrent like mange ansatte i sving i de herlige omgivelsene i Agder-fjellene. Og det kan fort bli flere damprosjekter på entreprenørene i samarbeid.

SPESIALMASKIN: Denne spesialbygde sveitsiske maskinen legger asfaltkjernen og filterlaget rundt kjernen.
FLOMKANAL: Ved dammen nederst i Skjerkavatn er det bygget en flomkanal. Vannet flyter over denne betongkonstruksjonen og ned i ei renne der det er sprengt ut 100.000 fm³.

Pre-kvalifisert

Selskapene er allerede pre-kvalifisert for et nytt damprosjekt i Åseral Nord, samt at de regner på Songa dammen i Telemark.

Ett prosjekt kan med andre ord bli til tre om alt klaffer.

FANT TONEN: Are Eliassen (f.v) fra Skanska og Jan Einar Døvik fra TT Anlegg har både funnet tonen og arbeidsformen på damprosjektet.

- Det var i en tidlig fase at noen hoder tenkte det var lurt å samarbeide her, og dette er faktisk første gang vi samarbeider i et arbeidsfellesskap. TT har mange lokale folk, og Skanska har mange gode plastrere. TT har driftslederen, og Skanska har prosjektlederen, sier prosjektleder Are Eliassen fra Skanska.

- Arbeidsfellesskapet har gått så bra, og vi kan si det har vært uten konflikter. Noen profesjonelle uenigheter kan oppstå, men vi jobber veldig godt sammen, og det hender vi kjører hverandres maskiner også, smiler driftsleder Jan Einar Døvik fra TT Anlegg i stolen ved siden av.

MER PLASS: Her hentes 1 million fm³ stein til dambyggingen. «Krateret» fylles igjen med vann når dammene er ferdige.

Asfaltkjerne

Tilbake til prosjektet. Normalt benyttes morenekjerne for å tette steinfyllingsdammer i Norge, men her benyttes asfalt. Grunnen er at det ikke finnes morene i området.

BLIR ETT: Disse to dammene rives og når det skjer vil to vann bindes sammen til ett med mye mer vanntrykk inn i turbinene.

Dessuten er asfalt et fleksibelt materiale som har reparerende egenskaper selv om det oppstår setningsutfordringer. Det er for eksempel ikke lenge siden det var jordskjelv i området.

Sveitsiske Walo er innhentet for å bygge asfaltkjernen, noe de faktisk gjør med en helt egenprodusert maskin. Det finnes to slike maskiner. Én i Åseral kommune i Vest-Agder, og én i Albania hvor det skal bygges en 150 høy asfaltkjerne i et større damprosjekt.

KJERNE OG MASSER: Temperaturen på asfalten sjekkes før den overføres til maskinen og legges med filtermasse rundt.

I dammene Skjerkevatn og Heddersvika skal asfaltkjernene være 40 cm brede, 47 meter og 27 meter høye, og opptil 590 meter og 460 meter lange. Kjernene legges i 20 cm høyde og komprimeres. Totalt går det med 25.000 tonn asfalt til kjernene.

Maskinen til Walo har både asfalt og filtermasser i hvert sitt kammer. Massene legges deretter med asfalt i midten, og filtermasser på hver side. To plater på maskinen komprimerer raskt filtermassene før asfaltvalser kommer bak og komprimerer ytterligere.

Maskinen er GPS-styrt for å sikre at kjernen legges helt loddrett. I tillegg til å holde asfaltkjernen stabil, har filtermassen et ytterligere formål. Om det oppstår små riss i asfalten, vil finstoffet fra filtermassen trenge inn i asfalten og tette kjernen. Asfalten har i tillegg store mengder bitumen i seg for å stå imot vanninntrengning.

Bygges lag for lag

Dammene bygges selvfølgelig brede i bunn, og med lag av ulike fraksjoner fra kjernen (finest) og utover (større).

Ytterst plastres dammen med blokkstein som er spesialtilpasset med hjelp av kule. Kravene er kontakt på tre flater slik at steinen ligger skikkelig.

Massene hentes fra et brudd som er etablert på lavt nivå i Skjerkevatn. Ca. 1 million fm³ stein skal tas ut av bruddet og knuses ned til nødvendige fraksjoner for bygging av dammene. Når dammene står ferdig og magasinet kan fylles opp, vil krateret etter bruddet fylles igjen og bli usynlig.
Ved dammen nederst i Skjerkevatn er det i tillegg drevet en omløpstunnel på 560 meter, adkomsttunnel på 70 meter og en 20 meter lang sjakt mellom disse. I tillegg er det sprengt ut 100.000 fm³ for bygging av en flomkanal på 490 meter ved siden av dammen. Denne skal stå i beredskap, men det er ikke ventet at den blir flittig brukt.

Dammene er såkalt klasse 4-dammer og skal tåle 1000-årsflom. Kort fortalt betyr det at en flom i denne kategorien vil utgjøre store ødeleggelser. Med denne klassifiseringen, har også Norges vassdrags- og energidirektorat overtatt ansvaret for kontrollen av byggingen. I lavere klassifisering har byggherren, i dette tilfellet Agder Energi Produksjon AS, kontrollansvaret.

Krevende faser

- Det er et krevende prosjekt, og i startfasen var ukontrollert vannstandheving den største trusselen. Altså å få kontroll på vannet når vi hadde byggegrop, sier prosjektleder Eliassen i Skanska.

- I 2016 var det også en kritisk fase med usikkerhet om steinfyllingsdammen ville tåle vanntrykket da vi skulle rive den gamle betongdammen, supplerer TT Anleggs Døvik.

Men det gikk fint, og nå gjenstår kronen på verket med bygging av dammene i full høyde. Prosjektet skal være ferdig i oktober 2018, men med god fremdrift håper entreprenørene at de skal være ferdig med dammene før vinteren setter inn i høst. I 2018 venter også endel mindre arbeid rundt dammene og bygging av fire km vei (i tillegg til de 3,5 de allerede har bygget).

Powered by Labrador CMS