Jozset Hecht Mendez fra bedriften Amberg Technologies sjekker ett av de 24 hullene som ble boret inn i tunnelveggen. Kontrollingeniør Hallvor Brekke fra Statens vegvesen er med for å lære mer om å bruke seismikk i tunneldriving.
Jozset Hecht Mendez fra bedriften Amberg Technologies sjekker ett av de 24 hullene som ble boret inn i tunnelveggen. Kontrollingeniør Hallvor Brekke fra Statens vegvesen er med for å lære mer om å bruke seismikk i tunneldriving. (Foto: Øyvind Ellingsen, Statens vegvesen)

Seismikk-test i norsk berg

For første gang i norsk tunneldriving er det testet om seismikk kan være et supplement til sonderingsboring og kjerneboring. Testen kan gi svar på om metoden kan brukes når Rogfast starter.

Ved planlegging av undersjøiske tunneler som Ryfast og Rogfast er resultatene fra seismiske undersøkelser det som fastsetter om prosjektet lar seg gjennomføre og hvor traséen for tunnelen skal gå.

I Norge er det likevel ikke tradisjon for å bruke seismikk under bygging av tunneler. Til nå har det bare vært brukt sonderingsboring og kjerneboring. Kjerneboring er imidlertid tidkrevende og kostbart, og blir normalt brukt i liten grad.

Seismikk derimot er billig og tar bare fem timer, skriver Statens vegvesen på sine nettsider

Et supplement til kjerneboring

– Jeg tror denne velkjente metoden kan bli et supplement til tradisjonell sonderingsboring og kjerneboring - også her i landet. Årsaken til at vi ikke har brukt dette, er først og fremst at vi har bedre fjell for bygging av tunneler enn de har i sør- og mellom-Europa, og at vi ikke har tradisjon å bruke seismikk under bygging. Testen kan gi svar på om metoden kan brukes når Rogfast starter, sier seniorgeolog i Ryfast, Øyvind Riste.

Han var med da firmaet Amberg Technologies skjøt seismikk i Hundvågtunnelen i Stavanger. Det ble boret 24 hull to meter inn i fjellet som ble brukt som skytehull. Lydbølgene ble deretter analysert for å kartlegge bergkvalitetene.

- Vi kan med sikkerhet si hvordan bergartene er 150 meter fram fra tunnelveggen (stuffen), sier Philippe Matter, som er direktør for Ambers europeiske avdeling.

Han har tro på at Norge er det neste landet som tar i bruk seismikk i tunneldrift.

- Seismikk vil aldri kunne erstatte kjerneboring, for utskriftene vi får er ikke like nøyaktige. Men i noen tilfelle kan det spare oss for mye tid, sier Riste.

Jozset Hecht Mendez sjekker målingene som er tatt i fjellet i Hundvågtunnelen.
Jozset Hecht Mendez sjekker målingene som er tatt i fjellet i Hundvågtunnelen. Foto: Øyvind Ellingsen, Statens vegvesen

Han er spent på om testresultatene vil samsvare med bergkvaliteten entreprenøren nå skal gjennom. Svarene kommer i løpet av fire uker.

Kan bli aktuelt på Rogfast

Prosjektleder i Statens vegvesen, Tor Geir Espedal, vurderer å bruke teknikken når Rogfast skal bygges. Tunnelen under Boknafjorden blir med sine 27 kilometer verdens lengste undersjøiske tunnel, og da kan seismikk bli et supplement.

I Europa er det vanlig å legge seismikk inn i kontrakten med entreprenøren, men Espedal vurderer å lære Statens vegvesens egne kontrollingeniører å bruke utstyret.

- Då kan vi kjøpe inn ett sett, og bruke det samme utstyret på alle tunnelene. Vi vil drive tunnel på åtte stuffer, og da kan seismikk være et effektivt verktøy, sier Espedal.   

Fakta:

Seismikk: Man sender en trykkbølge fra en luftkanon, dynamitt eller ein stor vibrator. Deler av denne trykkbølgen blir reflektert når den kommer til en geologisk grense. Signalet blir reflektert tilbake etter noen sekunder. Med moderne teknologi kan man lage tredimensjonale kart av bergkvaliteten.

Sonderingsboring: Boring av hull inn i fjellet for å sjekke omfanget av vannlekkasje. Dersom vannlekkasje fra fjellet over krever det, injeseres fjellet med mikrosement for å gi mindre lekkasje. Deretter blir det boret på vanlig måte for salve og sprengning.

Kjerneboring: Blir utført når det er forventet vanskelig berg. Ved kjerneboring blir det tatt ut kjerner av berget, noe som gir god informasjon om kvaliteten.

Kilde: Statens vegvesen

Forsiden nå