Vi skrur tiden tilbake til 2. november ifjor. AF var godt igang med byggingen av en beskyttende molo av stein. Like innenfor hadde entreprenøren etablert en kanal for å pumpe vannet bort fra spuntveggen som omkranset Murmansk som en borg. Moloen, kanalen og spuntveggen var i ferd med å ta form da nord-norsk natur viste seg fra sin værste side.
- Det var skikkelig uvær den dagen. 40.000 m3 masser forsvant rett på sjøen og 70 meter spuntlinje knakk eller veltet, sier AF Decoms prosjektleder, Øyvind Omnes, til Anlegg&Transport.
Isende kald reparasjon
Uværet i november gjorde at vinteren måtte benyttes til reparasjoner. Ny masse ble hentet på lekter fire km fra Sørvær. Dette var en relativt grei oppgave, men tidkrevende på grunn av mye dårlig vær.
Verre var det med spuntveggen. Stormen hadde ført til at flere spuntnåler brakk og andre ble bøyd innover. Moloen hadde ikke klart å ta av for det voldsomme været, og på innsiden av spuntveggen hadde ikke AF-laget rukket å gjøre veggens støttefylling ferdig.
For å reparere/bytte ut spuntveggen måtte entreprenøren først brenne av spunten under vann, for deretter å sveise sammen nye lengder. Det har vært svært krevende å få det tett mellom havbunnen og spuntveggen, og i realiteten er det denne utfordringen entreprenøren nå har jobbet med i månedsvis.
Pumper 1440 liter i sekundet
AF har tre kraftige pumper på plass med en kapasitet på 125.000 m3 i døgnet. Kun tre dager kan det ta å tømme 350.000 m3 vann ut av "bassenget" rundt Murmansk. Men den store lensekapasiteten til de tre Pioneer-pumpene (1440 liter i sekundet totalt) hjelper lite når mye av vannet renner inn igjen.
- Jeg hadde aldri drømt om at det skulle være helt tett, men heller ikke at det skulle være lekkasjer i denne størrelsen. Men én ting er jeg sikker på, vi skal få det til, sier prosjektleder Omnes.
Nå gjelder det derfor å få skjøten på havbunnen så tett som mulig. Metoden som benyttes er å gyse polyuretan og sement hver for seg ned på innsiden av spuntveggen. Berget av tomme spann med polyuretan på anleggsområdet, forteller det meste om kampen AF nå kjemper. Prosjektleder Omnes håper å kunne gå løs på skipet i en tørrdokk i midten av juli, men han vet ikke om det holder. Etter planen skulle Murmansk være hugget opp, fraktet bort og alle spor fra anlegget ha vært borte i løpet av 2011.
- Slik det ser ut nå, blir ferdigstilling utsatt noe, men vi bemanner ekstra og håper å ha skipet fjernet rundt juletider. Men vi vet ikke eksakt hva som befinner seg i skipet, og været bestemmer mye, sier Omnes.
Skal deles opp
Når vannet rundt skipet er pumpet ut i kanalen som fører vannet videre ut i havet, kan maskinene gå løs på neste fase av oppdraget. Flere tunge gravemaskiner med store sakser står og venter på å komme i gang. Den gamle russiske kjempen skal klippes, rives og slites i stykker, og der disse metodene ikke strekker til benyttes skjærebrenner. Tykkelsen på stålet varierer fra 170 mm på det meste til vanlig skipsstål på 20-30 mm.
Skjæringen har for øvrig pågått en stund allerede. Mens moloen er blitt forsterket og spuntveggen reparert, har flere AF Decom-ansatte brukt skjærebrennerne flittig og kuttet flere meter av skipet i høyden. Omnes er spent på hva de finner inne i Murmansk.
- Det kan være vi finner helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, tungmetaller, bunkersolje, asbest, sier han, og forklarer at nettopp denne usikkerheten gjorde at AF Decom satset på tørrdokk og et lukket område fremfor å fjerne skipet i åpent hav.
Dersom det skulle vise seg å være mye bunkers i tankene vil tørrdokken gi god kontroll på eventuelle utslipp. Omnes tror imidlertid ikke det er tilfelle ettersom skipet har ligget i fjæra i 17 år uten store lekkasjer. I tillegg var det nød i Russland da skipet ble hentet for slep til India for opphugging, og russerne trengte bunkersen selv.
- Hvordan vil du oppsummere dette prosjektet så langt?
- Særs spennende, lærerikt og utfordrende. Utfordrende fordi vi er der vi er. Teknologien er kjent, ideén er lettfattelig, men skipet er stort og tungt og værutsatt, sier Omnes.
