«Du vene Voss» står det på solskjermen på bilen Vegard Rogne kjører til daglig.
Vegard Rogne kommer fra en familie med lange lastebiltradisjoner. Samboer Eirin kjører også lastebil, mens Even på fire måneder inntil videre er passasjer.
Han vil helst kjøre bil med manuelt gir og får dårlig samvittighet om han bomgirer.
Det er bak rattet i denne Scania 143H’en fra 1995 Vegard Rogne trives aller best.
Olav Rogne AS kjører mye både sement og ferdige betongprodukter fra Voss.

Vil ha biler med sjel

VOSS (AT.no): 20 år gamle Vegard Rogne fra Voss er ikke som alle andre. Han kaster ikke de lengste blikkene etter nye lastebiler. Men kommer det en som er så gammel som han selv, vekkes interessen.

Han er femte generasjon i transportfamilien Rogne på Voss. Alltid blodig interessert i lastebil, ifølge han selv.

Til 20-årsdagen fikk han medlemskap i Norges Lastebileierforbund (NLF). Da han var liten lot han som han var syk for å slippe skolen. Det var morsommere å være med pappa på tur.

Fortsatt er lidenskapen og kjærligheten for yrket like stor. Vegard brenner for lastebilnæringen. For han er rekrutteringen til bransjen blitt en fanesak.

Om det er Vegards framsnakking av yrket som er årsaken vites ikke, men også samboer Eirin kjører lastebil. Hun er egentlig utdannet kokk, men har latt grytene stå tomme til fordel for sjåføryrket.

Olav Rogne AS har sin base like utenfor Voss sentrum. Der parkerer de 25 ansatte i firmaet lastebilene. Men hjemme hos Vegard, langt oppe i lia over Voss, står det parkert det som er hans kjæledegge.

Kjærlighetsforhold

Det som egentlig er en reservebil, er den han liker aller best. Scania 143H-en fra 1995 med 420 hester og 454.000 km på telleverket, har han et kjærlighetsforhold til som er nesten like sterkt som til samboer Eirin og sønnen Even.

- Jeg snakker jo med bilen hver dag. Klapper litt på den og hører etter at alt er bra, sier Vegard og gliser. Også lillesøster på 10 har et nært forhold til akkurat den bilen. Hun misliker sterkt hvis noen «fremmede» kjører den. Hun spør stadig om de nye klarer å gire den.

- Jeg gleder meg til hver dag på jobb. Samtidig er jeg opptatt av at hele næringen må tenke nytt. Man kan ikke leve av én kunde alene, man må ha flere ben å stå på, sier 20-åringen.

Kjøpte ved

Han har alltid jobbet. Den første investeringen han gjorde, var 12 tonn ved fra Litauen. Den kjøpte han for konfirmasjonspengene. Siden har han jobbet mye. Ifjor var første gangen han hadde tre uker sommerferie under tvang.

– Det var helt jævlig, sier han og rister på hodet.

Da han gikk på transportlinja på videregående skole i Sogndal, var det 15 plasser. Åtte elever begynte, men bare fem fullførte. Han undres over hvorfor ikke flere velger sjåføryrket. Han mener det er det beste som finnes.

Til daglig kjører han en Scania 164 med svingskive. Bilen har påskriften «Du vene Voss» på solskjermen. Det oppsummerer kanskje Vegard Rogne. Han er stolt av det han gjør og hvor han kommer fra.

Må ha sjel

Lastebilene han kjører, må ha sjel. Da mener han de må være nesten like gamle som han selv. Og automatgir er ikke aktuelt. Han vil gire selv. Likevel innrømmer han følgende:

- Hvis jeg bomgirer, har jeg dårlig samvittighet overfor bilen hele dagen.

I dag er det onkelen på 60 år som er daglig leder i Olav Rogne AS. Så spørs det da om lille Even på fire måneder blir like interessert i lastebil som pappa Vegard. Barnesetet står i alle fall klart om han vil være med på tur.

Forsiden nå