Først av alt vil jeg si at denne kommentaren ikke er rettet mot det norske dekkmarkedet. Så vidt jeg kjenner til er de norske importørene av dekk opptatt av at produktene de selger er både gode og forsvarlige. I all hovedsak har de store aktørene i vårt marked sågar egne nordiske dekkserier som er vesentlig bedre egnet enn dekkene som selges nedover i Europa.
“Real" winter tyres, i.e. tyres with the symbol 3PMSF (3 Peak Mountain Snow Flake – three mountains and a snowflake) are not compulsory. Practically all winter and all-season tyres that XXXXX sells in Europe carry the 3PMSF symbol, which is more than enough to meet the strictest requirements.
Sitat fra en dekk-produsent (A&T har anonymisert produsentens navn)
MERKING: Har denne dekkmerkingen egentlig noen verdi?
Etter å ha gått på en messe i England nylig, der jeg fikk sett og kjent på en rekke dekk som alle etter boka er lovlige i Norge, begynte jeg å tenke på hva disse dekkene har å gjøre på en norsk vintervei med nysnø eller slapseføre. Vi har nok av eksempler på at denne typen føre er utfordrende nok selv for gode vinterdekk beregnet for vårt klima.
Vi er nå på vei inn i en ny vintersesong, den første hvor de skjerpede kravene til «Three Peak Mountain Snowflake (3PMSF)» også vil være gjeldende blant annet i Tyskland og Sverige. Betyr det ekstra sikkerhet på våre veier når flere kjører 3PMSF-dekk, eller innebærer ordningen bare at alle dekk må merkes for «å være godkjente» for salg?
Annonse
Foregangsland
EGET: Blant annet Continetal har sin egen Scandinavia-serie med vinterdekk som er bedre egnet for våre forhold enn de som selges nede på kontinentet.
På mange måter har Norge og Norden vært foregangsland når det gjelder dekk og dekksikkerhet. Sjåfører og bileiere har vært, og er, opptatt av at kjøretøyene kommer trygt frem over det ganske land. Det betyr at bedre og bedre vinterdekk er blitt etterspurt og at produsentene har hatt en kontinuerlig utvikling av egnede vinterdekk.
De senere år har også myndighetene satt fokus på å innføre påbud som har hatt som mål å gjøre det tryggere å ferdes på Norske vinterveier. Sikkert i god tro har samferdselsministere innført krav om vinterdekk, først med M+S-merking, så med krav om 3PMSF-merkede dekk på drivende og styrende akslinger. Det er her vi kommer til kjernen i min bekymring. Det er i dag svært lite som skal til for å merke ett dekk med disse symbolene.
Når det gjelder M+S så er kravet at dekkprodusenten mener at det er et bedre dekk enn ett sommerdekk. Selv om enkelte dekkprodusenter har sine egne standarder, finnes det, så vidt vi har klart å bringe på det rene, ingen spesifikke krav og det er helt opp til dekkprodusenten. Disse dekkene er i dag lovlige på hengere i Norge.
3PSMF
REFERANSE: Dette er referansedekket som skal benyttes for å måle akselerasjonen som skal til for å møte kravene til vinterdekk som trafikkerer våre landeveier.
I det minste finnes det her ett sett med regler, det finnes en beskrivelse av testprosedyren og dekket skal gi minst 25% bedre akselerasjon fra et sted mellom 4 og 11 km/t til 19-26 km/t, altså en fartsøkning på 15 km/t. Det skal være mellom -2 og -15 grader i luften og -4 til -15 grader på overflaten. Dekket skal sitte på drivakselen og snøen skal være hardpakket. Testen kal kjøres i 3. eller 4. gir. Så skal det måles avstanden som trengs for å oppnå 15 km fartsøkning.
Så lang alt vel. Men: Dekk som så vidt oppfyller disse egenskapene vil neppe være ønskelige på våre veier, det er heller ingen krav til sidestabilitet eller bremseegenskaper i disse dekkene. Det som kanskje er verre, er at det tilsynelatende ikke er noen som helst oppfølging om ett dekk faktisk har gjennomgått testene.
GODKJENT: Har dekket ett slikt symbol skal det være godkjent for å ferdes på vinterveier.
«Godkjente» dekk
Dersom en bil blir stoppet i Norge og har lovlig mønster og de riktige merkingene på dekket, så er det i utgangspunktet lite kontrolløren kan gjøre. Det er riktignok en åpning for å tolke at et dekk ikke er egnet for kjøring på våre veier, men det vil nok sitte langt inne for en kontrollør å stoppe ett vogntog som har nye og «godkjente» dekk.
Det er klart at det vil være utfordringer for en som henter fisk på Hitra for å kjøre til Spania med så myke dekk som det vi har. Dekk er en stor kostnad og når bilen ruller gjennom Europa hvor det er til dels mange plussgrader hele vinteren settes dekk med en god gummiblanding beregnet på kulde på prøve. De slites fort og betyr ekstra utgifter, det å finne ett dekk som da «tilfredsstiller» kravene og samtidig har lang levetid blir fristende.
Ikke egnet
Det kunne derfor absolutt være på sin plass å innføre ett regelverk som sørger for at dekk som skal benyttes på våre landeveier gjennomgår en utvidet test, gjeninnføre STRO-listene, en liste over dekk som de nordiske dekkimportørene (STRO) mener er gode nok for våre veier, eller få en egen dekkmerking for «Nordiske vinterdekk».
Inntil det skjer vil en rekke lastebiler krysse våre grenser med dekk som absolutt ikke er egnet for kjøring på utfordrende vinterveier.
UTFORKJØRINGER: Det er dessverre alt for mange utfor kjøringer med tunge kjøretøy, og mange er utenlandske kjøretøy. (Illustrasjonsfoto)Foto: Espen Braata
