Den syvende og største
A&T var til stede da Norges største biogass-stasjon ble åpnet i Bærum av energiselskapet Gasum.
Sola skinner på oss som grunneier i dag, proklamerte investor og grunneier Christian Ringnes under åpningstalen.
– For sjelden har vi vel kommet mer gratis til bordet enn her, kommenterte han.
Det hører med til historien at en av hovedutfordringene ved å etablere en fyllestasjon for biogass er å få riktig eiendom. Her var tomta eid av McDonalds, men så kom altså Ringnes på banen. Og at han skal tjene mer penger på tomta fremover er han klar på.
– Jeg vokste opp med lastebiler og diesel, min far importerte Scania-lastebiler og ga oss barna to kroner for hver Scania vi så på veien. Var det et annet merke, måtte vi betale en krone tilbake, men da vi passerte Scania-senteret på Kløfta skal jeg si deg det ble fart i kronetellinga, minnes han.
– Hadde biogass eksistert den gangen, er jeg overbevist om at han ville gitt oss fem kroner for hver Scania på biogass vi møtte, og ikke fremmet noe krav om tilbakebetaling for biogassbiler av andre merker.
– Det er kort og godt fantastisk å få være med å bidra til en så konkret og positiv del av det grønne skiftet som det en ny biogass stasjon i Gasum’s regi representerer, sier Christian Ringnes, hovedeier og styreleder i Victoria Eiendom og Eiendomsspar.
– Nå vil Bærum være et tettsted med gass og der Gasum-tanken ruver sånn fallisk i terrenget, avsluttet en munter Ringnes.
Fast-track-kommunen
Bærum kommune har vært så positive til dette at de blir omtalt som «fast track-kommune» av Jogeir Munkeby i Gasum. For det er flere kommuner han mener er slow-track, selv om han ikke nevner navn.
Akkurat det å bli kalt fast-track-kommune, hadde ordføreren i Bærum kommune, Lisbeth Hammer Krog, stor sans for og proklamerte;
– Vi liker å være en fast-track kommune!
Den nye fyllestasjonen representerer en trygghet for næringstransporten fra øst til vest mener hun. Partnerskapet med næringslivet i dette tilfellet gir resultater, og hun minner om at det er kort tid på å få ned CO₂-utslippet med 65 prosent som kommunen har satt som mål innen 2030.
– Jeg liker gulrøtter, mer enn pisk.
Høna eller egget
Det er nå syv, snart åtte, fyllestasjoner i Norge (med den planlagte på Grønlikaia/Oslo Havn), og det er totalt 50 i Skandinavia.
– Vi bygger så lenge dere kjøper gassbiler, men hvor mange vi skal bygge innen 2030 vet jeg ikke, påsto Mika Wiljanen, adm. direktør i Gasum.
Men at Gasum skal øke produksjonen er han tydelig på, med mål om å forsyne det nordiske markedet med 7 TWh biogass årlig innen 2027, og med det kutte 1,8 millioner tonn CO₂-utslipp. For å sette det i perspektiv er hele Norges energiforbruk på 300 TWh årlig (på land og sokkelen).
– Høna og egget-problemstillingen finnes ikke lenger her, slo Jogeir Munkeby fast.
Laveste terskelen
– Dette er absolutt den laveste terskelen for å få ned utslippene, forklarer Frank Vestveit, daglig leder i Gunnar Knutsen AS.
GK har nå 57 lastebiler på biogass. Alle unntatt to stk. firaksla Scania, er levert av Volvo. I tillegg har selskapet tre elektriske lastebiler og 20 på diesel. Selskapet bestilte gassdrevne lastebiler før det var et sted å fylle.
– Vi måtte se på det grønne skiftet, og det sto om elektrisk eller biogass. Da var det lett å velge biogass, kommenterer Vestveit.
I starten var det noe skepsis, men det skulle vise seg at selve fylletiden ikke tar noe merkbart lengre tid enn å fylle diesel. Nå håper han det er flere som kjøper biogassbiler og fyller her.
– Vi har brukt biogass lastebiler i tre år, og vi har nå 57 biogass lastebiler. En biogass stasjon i Skui vil gjøre det enklere for transport av byggematerialer som store mengder jord og stein i området vest for Oslo. Til nå har vi fylt biogass på Furuset i Oslo og Yggeseth i Asker. Stasjonen i Skui vil løse mange av kapasitetsproblemene, og gjøre overgangen til grønnere transport enklere i Oslo-regionen, sier Frank Vestveit, daglig leder i Gunnar Knutsen AS.
– Det er ikke sikkert vi stopper på 57 biogassbiler, men vi kunne ønske oss kraftigere motorer, gjerne opp mot 600 hester siden vi ofte kjører 50 tonn.
Lastebileierne har en nesten umulig oppgave å vite hva de skal satse på, men NLF og Grønt Landtransportprogram (GLP), blant andre, heier på biogass-alternativet for å kunne ha et alternativ til diesel i tillegg til el-lastebilene. Særlig på lengre kjøreavstander. Noe kanskje ikke alle er klar over er at Stortinget har vedtatt et obligatorisk bompengefritak for tunge gasskjøretøy, men at dette må følges opp av lokale vedtak for å iverksettes.
Flere går foran
– Alle er interesserte, men det drøyer og drøyer i Kongsberg-området.
– Vi er de eneste i Kongsberg som har gassbiler med fire i stallen nå og to til på vei, men kanskje jeg må selge de igjen, kommenterer daglig leder i Kongsberg Entreprenør, Trygve Løvås.
Frank Vestveit tror i tillegg til store fyllestasjoner som dette at bransjen bør få til mindre og mobile anlegg i distriktene.
En pille for alt
Da Kjetil Bergflødt ble produktsjef for alternative drivlinjer hos Volvo Trucks i 2019, var det ikke så kult å ha den jobben, men det er det nå. For 28 prosent av Volvo-salget er nå «ikke-diesel-biler» hvor biogass leder over elektriske.
– Vi må ha flere energibærere fremover, det finnes ikke én pille for alt, kommenterer Bergflødt.
Biogass representerer minst risiko for bileierne og han vet det er flere transportører som står og venter på å gå over til biogass på Vestlandet.
Må opp uansett
– Vi må ha opp fyllestasjoner uansett, mener John Lauvstad, sjef for bærekraft, markedsføring og merkevare i Norsk Scania AS.
Teknologien har ikke stoppet opp og vi må ha alle alternativer. Lauvstad setter likevel et spørsmålstegn ved ettermarkedet og minner om at omtrent 60 prosent av norske lastebiler havner på eksport.
Kommer med 500 hk
Iveco Norge AS er snart på plass med gassmotor som har effekt på 500 hestekrefter, minner salgssjef Anders Velta om. Med største tankoppsettet vil den kunne klare 160 mils rekkevidde med en treaksla bil. Iveco Norge leverer allerede mye biler på gass, fra 3,5 til 16 tonn. – Det er veldig synd at Enova-støtte forsvant så fort, forklarer han.
Støtten man kunne få på gassbiler ble avviklet så raskt at den var borte da gassbilene kom på veien. Så man så ikke effekten av ordningen før den ble avviklet.
– Det å slåss med midlene er ingen god løsning, kommenterer Velta.
– Elektrisk har vært fokus, og nå ser det ut til at mange hopper rett over til hydrogen-fokus, noe som er prematurt for der finnes det jo ingen fyllestasjoner engang. Biogass som alternativ finnes jo her og nå, poengterer han.
