VAREBILSJEFEN: Varebilsjef hos Renault Heinz Jurgen Löw mener det er bedre å benytte resursene på å utvikle 0-utslipp enn en ny forbrenningsmotor som tilfredsstiller Euro 7 kravene.Foto: OLIVIER MARTIN GAMBIER
Euro 7 – en skandale
Publisert
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Det store temaene i øyeblikket er CO₂-reduksjon. I denne
forbindesele skjer det en transformasjon hos bilprodusentene i retning av biler
med el-motorer. Det er besluttet å innføre ett forbud mot forbrenningsmotorer
(ICE) med fossilt-karbonutslipp i 2035. Samtidig er det bestemt at
avgassutslippene fra bilparken skal reduseres kraftig innen 2030 sammenlignet
med 2021-nivåene (nivåene endres stadig). I tillegg til dette jobber EU-med ett
nytt regelverk for Euro 7. Det siste omtaler nyttekjøretøysjefen til Renault
som en skandale.
Euro 7 – en skandale
Det er nemlig slik at de nøyaktige spesifikasjonene for Euro
7-regelverket enda ikke er bekreftet av EU. Det betyr at tidsrammen før det
innføres ett generelt forbud mot fossilt drivstoff innsnevres, noe som skaper
bekymring hos bilprodusentene når det gjelder utviklingskostnadene, som høyst
sannsynlig vil være enorme, og muligheten til å oppnå en avkastning på disse store
investeringene.
Annonse
Ifølge EU-kommisjonen vil Euro 7-standardene være «de første
verdensomspennende utslippsstandardene som går lenger enn å regulere utslipp gjennom
eksosrøret ved å sette ytterligere grenser for partikkelutslipp fra bremser og
regler for mikroplastutslipp fra dekk». Standarden vil også inneholde en
dobling av tidsperioden der kjøretøy forventes å skulle samsvare med
standardene – «biler og varebiler vil monitoreres til de har tilbakelagt 200
000 km og er 10 år gamle» – en økning fra 100 000 km og 5 år for de
eksisterende Euro 6-reglene.
– Måten de (EU) behandler oss og kundene på ved å gjøre
dette er bare en skandale, sa Heinz-Jürgen Löw, Renaults senior visepresident
for lette nyttekjøretøyer ved avdukingen av Renault Grand Kangoo E-Tech – en
syv-seter passasjervariant av Kangoo som også kommer som varebil med lang
akselavstand med både diesel og elektriske drivlinjer.
Löw kritiserer de stadig skiftende tidspunktene for
introduksjonen og mener pengene kan brukes bedre: – For en så marginal
miljømessig forbedring, på et veldig snevert område, tror jeg det ville være
mye bedre å bruke pengene litt mer klokt, ved å utvikle karbonnøytrale
løsninger.
Renault-sjef Luca de Meo sitter i år som president for
European Automobile Manufacturers' Association (ACEA) og har, ifølge Löw, innhentet
støtte for å få mer klarhet rundt det å finne riktig balanse mellom hva som er
riktig for miljøet og økonomien. Bekymringen er at ved å gjøre store
investeringer i ICE-teknologier for å oppfylle Euro 7-standardene, tar man midler
og ressurser bort fra nullutslippsforbedringer. Euro 7-investering hos
bilprodusentene vil sannsynligvis også ha en betydelig kostnadsinnvirkning for
forbrukerne, med ytterligere økninger i prisene på kjøretøy, som allerede nå øker
på grunn av økte sikkerhetskrav og teknologiske framskritt.
– Euro 6 utgjorde en massiv kostnadsøkning, så jeg er sikker
på at mobilitet vil bli dyrere med Euro 7. Men du har mange forskjellige land,
forskjellige regler og forskjellige energikostnader, så med mange hestekrefter
kan du ende opp med å betale en formue (i skatt), noe som betyr at du kanskje, for
samme pris, kan kjøpe en dyr elbil.
Med tanke på at subsidier av elektriske kjøretøy ikke vil
vare evig, peker Löw på andre insentiver. Blant annet tilgang til ulike lavutslippssoner
som grunner til å foretrekke investering i elbiler fremfor diesel. Å se helhetlig
på totaliteten (inkludert parkering, utslippssoner, bompenger og andre fordeler
for kjøretøyet) vil gi kundene en ekstra grunn til å ta i bruk
nullutslippskjøretøyer, men for mange land vil paritet med diesel kanskje aldri
være sannsynlig innen salget av ICE-kjøretøy blir stoppet.
– Jeg tror kjøretøy med forbrenningsmotorer vil bli dyrere
og dyrere. Vi har sett dette med Euro 3, 4, 5 og 6. Det vil også skje med Euro
7. Vi har også generelle sikkerhetsforskrifter, så det å ha et nyttekjøretøy
med en lav innstegspris tror jeg blir vanskeligere og vanskeligere med alle
funksjoner som kommer inn i bilene.
KOMMER: Renault Trafic eTech ble vist under IAA i Hannover for ett år siden, nå nærmer den seg klar for å rulle ut til kundene, men i øyeblikket foreligger det ingen planer om å introdusere denne i Norge.olivier MARTIN GAMBIER
Ny Master
Renault vil avduke en facelift av Master varebil senere i år.
Dette vil være en bil med stor variasjon i drivlinjer som vil komme med ICE, elektrisk og
hydrogen. I likhet med introduksjonen av Kangoo ZE i 2011, kan dette være
begynnelsen på en ny æra for Renaults LCV-produkter. Selv om Master har vært
elektrifisert i mange år, er den nye plattformen spesialkonstruert for de mange
drivlinjene. Dette skal gi høyere nyttelast og større batterier med større
rekkevidde enn før. Store elektriske varebiler har ikke klart å få det samme fotfestet
som små og mellomstore varebiler. Renault har fortsatt ikke en mellomstor
elektrisk varebil til salgs, selv om Trafic E-Tech har blitt annonsert (ikke
aktuell for Norge nå, red.anm.), men Löw tror strategien, som ble lagt for over
ti år siden, var riktig.
– Jeg tror fortsatt at det å begynne med den lille varebilen
var rett. Det er den som kjører mest rundt og visste hva som var mulig for 10
år siden, det var den riktige avgjørelsen. Deretter kom Sprinter, Crafter og Master
fordi vi alle trodde dette var bilene som ble benyttet til mye lokal transport og
så returnere til et depot hver kveld for å lade. Nå ser vi tydeligere og
tydeligere at det ikke bare handler om å kjøre ut og komme tilbake for å lade.
Fremtiden vil være mye mer variert enn det. Hurtiglading vil være nødvendig. Mange
steder er det heller ikke mulighet for lade 50 kjøretøy over natten. Kanskje
det hadde vært bedre å begynne med Trafic enn med Master, men nesten hele
bransjen valgte denne klassen, forklarer Löw.
TIDLIGERE: Renault har syslet med hydrogen i varebilene i lengre tid. Tidligere samarbeidet de med Symbio om utviklingen. Denne kjørte vi i 2019.
Med introduksjonen av Master som Renaults første hydrogenbil
er det en liten følelse av déjà vu og et spørsmål om det er den rette
plattformen å lansere dette på. Stellantis har valgt den mellomstore varebilen
som deres første hydrogenmodell, med Opel som leder an i utviklingen av
Vivaro-chassiset med brenselscelle. Vi kan også, i etterpåklokskapens navn, tenke
oss at hydrogen burde ha hoppet over batterielektrisk i introduksjonsrekkefølgen,
gitt at mange kunder har fryktet rekkevidde, lading og batteriholdbarhet.
– Det er mitt inntrykk at det kun de siste to årene folk har
vært interessert i hydrogen, sier Löw.
NÅ: Utviklingen av Master med hydrogen gjøres nå i samarbeid med Hyvia. Ryktene sier at når neste generasjon lanseres senere i år er hydrogentankene plassert under gulvet slik at man slipper takoppbygget som rommer tankene idag.Foto: Torbjørn Eriksen
– Jeg tror derfor at en tidligere introduksjon ikke ville ha
gitt resultater. Det er fortsatt for tidlig, fortsatt i pilotfasen. Jeg håper
at vi får nok folk interessert i hydrogen til å få ned kostnadene slik at vi
kan tilby ett anstendig konkurransedyktig tilbud. Til syvende og sist handler
det også om infrastruktur ettersom det er veldig vanskelig å lagre og produsere
nok grønt hydrogen fra sol eller vind. Store varebiler er det rette kjøretøyet
for å teste dette fordi store flåter vil prøve hydrogen og disse kan få mobile
fyllestasjoner installert.
Renaults partnerskap med den amerikanske hydrogenspesialisten
Plug Power i Hyvia (Hydrogenselskap) vil gjøre det mulig for interesserte å få
ett komplett hydrogenøkosystem med elektrolyse og grønn hydrogenproduksjon via ren
energi. Det store spørsmålet er imidlertid, vil hydrogen Master være like
viktig som Kangoo ZE var ved lanseringen?
– Jeg tror tiden har endret seg, det var ikke det generelle
presset fra regulering og lovgivere i 2011. Derfor tror jeg hydrogenutviklingen
vil gå raskere. Jeg vil si at folk er mer åpne og interesserte fordi de kjenner
elektriske drivlinjer. Men hydrogen, som kan øke rekkevidden, kan være en game
changer.
Ironisk nok, det kan avhenge av forbrenningsmotoren å finne
ut om hydrogen blir den neste store tingen i varebilsektoren. Resultatet kan
være avhengig av hvilken «skandale» Euro 7-kravene blir og innsatsen medlemmene
av ACEA må betale.
AVDUKET: Heinz-Jörgen Löw hadde æren av å avduke den lange versjonen av Kangoo under IAA Mobility i München.Foto: Torbjørn Eriksen
PERON OG VARE: Bilen kommer som en syv seter og som varebil.Foto: Torbjrn Eriksen
LENGRE: Kangoo L2 er 43 cm lengre enn L1 versjonen og sidedøren en 18 cm bredere.Foto: Torbjørn Eriksen
INTERIØRET: Innvendig er bilen helt lik som L1-versjonen.Foto: Torbjrn Eriksen
Foto: Torbjrn Eriksen
Hva med den nye plattformen som utvikles for varebiler, blir
den skalerbar?
– Ja, vi jobber med å utvikle en helt ny plattform, men jeg
kan ikke fortelle så mye om denne nå. Vi er helt i startblokken med noe veldig
innovativt. Vi kommer til å snu opp ned på bransjen når det kommer til å
designe ett intelligent elektrisk kjøretøy. Vi skal kunne koble kjøretøyet opp
mot kundenes systemer. Lære mer om kundenes ønsker. I dag snakker vi med
kundene om forbruk, vedlikehold, serviceavtaler, kostnader per kilometer osv. Sjelden
snakker vi med dem om bruk og totalkostnad – så ved å utvide spekteret i
kundesamtalene med hva som er smertefullt for kundene, kan vi støtte dem mer i
arbeidet de utfører, fortsetter han.
– Ta ett eksempel på en som leverer pakker i en bykjerne.
Hvor skal de parkere uten å få bøter? Så om vi snakker om byer som Oslo eller
Amsterdam, hvis vi kan få 200 parkeringsplasser til rådighet hvor kundene kan
parkere i fem minutter, med integrasjon mellom kundesystemer og hvor sjåføren
får alle beskjeder om neste leveranse, hvor han kan stanse etc. uten å ha 2–3
skjermer og pad’er i bilen. Så mye mer enn et ordinært kjøretøy. Blir det en
skalerbar plattform, kanskje, gi meg litt mer tid så …, sier Löw.
Hvor mye investerer dere i service og tjenesteutvikling?
– Dette er et superviktig område. På den ene siden har vi
Mobilize som vi etablerte for to år siden. Men for meg er det mye viktigere å
tilby gode produkter samtidig som vi har gode tjenester tilgjengelig for
kundene. Vi må sørge for at alle kjøretøyene vi leverer er oppkoplet, selv om
det ikke er de nyeste modellene slik som nye Master som snart lanseres. Det er superviktig,
sier han.
– Det neste skrittet blir kunstig intelligens, sammen med oppkoplede
biler vil bilen bli din daglige medarbeider og hjelpe til med daglige behov.
Bilen vil vite hva du trenger før du selv vet det. Mye mer enn bare å sørge for
informasjon om riktig nyttelast, rekkevidde, ladehastighet osv. De fleste kundene
våre trenger ikke ett flåtestyringssystem, de trenger en intelligent bil som er
enkel å håndtere. Det er en av grunnen til at vi ikke har utviklet vårt eget
operativsystem, men inngått samarbeid med Google og Qualcomm. Alle i dette
rommet er avhengig av smarttelefonene våre, vi benytter de til alt mulig, enten
det er planlegging av neste ferie, se på film eller kartfunksjon. Kundene er
like opptatt av om bilen har Apple Car play og om hvordan denne fungerer som
hvor mange hestekrefter bilen har, sier Löw.
Pickup
ALASKAN: I 2015 viste Renault frem de første bildene av Pickupen Alaskan, en bil som aldri slo til i Europa, men som er viktig for merket i Latin Amerika.Renault
Renault introduserte Alaskan i 2016, en pickup som aldri kom
på programmet i Norge, og som ganske raskt forsvant fra Renault-programmet i
Europa. Foreligger det noen planer om igjen å selge pickuper i Europa for
Renault? Ett annet gruppemedlem, Mitsubishi, lanserte nylig en ny L200 (heller
ikke i Europa).
– Vi er fremdeles til stede i pickupsegmentet i Latin-Amerika,
og der er det ett meget viktig produktsegment. Segmentet fortsetter å vokse der
og vi fortsetter å investere med nye kjøretøy i startgropen, men ikke for
Europa. Når du ser på det fra et CO₂-perspektiv, pickuper er normalt kraftige
kjøretøy, derav mye CO₂-utslipp. Jeg har fremdeles dette friskt i minne fra min
tidligere jobb, sier han med ett smil før han fortsetter, nei vi har ingen
umiddelbare planer om å returnere til Europa med pickuper.
Forhandler eller ikke forhandler
Elektrifisering er nok det mest omtalte temaet i sektoren
for øyeblikket, men det er et annet tema som ulmer i bakgrunnen. Agent-modellen
har blitt diskutert hyppig den siste tiden. I Norge har flere av de etablerte aktørene
testet ut dette på personbilsiden. Nye utfordrermerker har gjennomført agent-modellen
fra starten, men for at de etablerte aktørene skal gjøre det samme, kreves det
mye større organisasjonsendringer.
– Jeg tror ikke at vi kan gjøre det bedre enn våre
forhandlere, men at det er behov for en «digital kundereise» så vel som en
fysisk er sikkert. Dette er langt fra et nytt fenomen, sier Löw.
Han fortalte også at han har vurdert dette tidligere, i sin
tidligere salgs- og markedsføringsrolle hos Volkswagen Commercial Vehicles som evaluerte
dette i forbindelse med ID Buzz. Det skjedde aldri, og han sier at han fortsatt
ikke er overbevist om at dette er veien å gå.