Cautus Geo skal sette opp varslingsanlegg med radar på Beisfjordveien i Nordland. Der er det registrert sju skred siden 2010. I januar ble veibanen begravd under tunge snømasser.
Oppdragsgiver er Nordland fylkeskommune. Skredvarslingsanlegget skal være etablert før 1. februar. Neste vinter skal det også ha automatisk stenging av veien med lysanlegg.
Anlegget blir det femte for snøskred som Cautus Geo etablerer i Norge. I tillegg har Cautus Geo levert anlegg for kontinuerlig overvåking av snøskred i Island og Østerrike.
Annonse
Lysanlegg for stenging
- I vinter skal varslingsanlegget fininnstilles. Så kobler Nordland fylkeskommune på lysanlegg neste vinter, sier CTO Lars Krangnes i Cautus Geo.
På sørsiden av Beisfjorden, i et område uten strøm, skal radaren etableres. Derfra er det 2,5 kilometer til fjelltoppen hvor skredene utløses, kalt Moskochokka på 1350 meter.
CTO Lars Krangnes i Cautus Geo.Foto: Cautus Geo
- Manglende strøm løser vi med en egen løsning. Den kombinerer solcelle og aggregat som lader en stor batteripakke for å forsyne anlegget med strøm gjennom vinteren, sier Krangnes.
Sikrer liv og helse
- Vi vil sikre liv og helse. 950 biler passerer Blomlia hvert døgn. Nær 700 innbyggere har veien som eneste forbindelse. Må veien stenges, er alternativet båttransport på fjorden når den ikke er islagt. En ekstra ulempe er manglende kai, sier geolog Sølve Ustøl Pettersen i Nordland fylkeskommune.
Blomlia er også utsatt for flomskred, steinsprang og isfall. Også andre steder langs fjorden går det skred. De når i hovedsak ikke veibanen.
Seks skred har nådd veien siden 2011. Fire er snøskred.
Skred som når veien kan dekke 250–300 meter. Der passerer bilene i 80 kilometer/timen, som er fartsgrensen.
Stort skred i januar
I januar i år gikk det største kjente skreden noensinne på Blomlia. Store trær knakk som tynne fyrstikker. En kvart kilometer veibane ble begravd under tunge snømasser.
Også andre deler av fylkesveien langs Beisfjorden er utsatt. Der kommer skredmasser dundrende fra rundt 1050 meters høyde, men stopper i hovedsak over skoggrensa.
To ganger de siste 50 årene har andre skred nådd veien.
- Det skjedde senest i januar i år ved indre Olderneset, sier Pettersen.
Mer åpen veibane
- Etablering av skredvarslingsanlegg vil øke sikkerheten og redusere langvarig stenging av veien. Det er fortsatt en restrisiko. Den er knyttet til andre utsatte deler av veien. Da kan vi måtte stenge og vurdere å utløse skred manuelt, sier Pettersen.
- Da kan veibanen stenges og gjenåpnes automatisk om skredmassene ikke når veien, sier Pettersen.
Klimaendringer øker faren
Det er sannsynlig med mer skred i årene som kommer.
- Det skyldes klimaendringer. Det kan gi perioder med kraftigere nedbør i intensitet og hyppighet, sier Pettersen.
Årets januar-skred brukte ett minutt fra toppen av fjellet. Beregninger viser at snømassene kan komme med en hastighet på 33 meter i sekundet (120 km/t).
- Også brøytebiler som kjører i 40 kilometer i timen som er den optimale hastigheten for effektiv snørydding, skal sikres med plassering av lyssignalene, sier Pettersen.
