Reglene skal etter planen samkjøres for transport i Barents-regionen, slik at det blir lettere å frakte varer langs vei i nord.
Reglene skal etter planen samkjøres for transport i Barents-regionen, slik at det blir lettere å frakte varer langs vei i nord.

Vil gjøre grensepasseringer lettere

Barents-landene satser på viktige grenseveier i nord, samt å få på plass et samkjørt regelverk på lengde, høyde og bredde på lastebiler.

Publisert Sist oppdatert

Norge, Sverige, Finland og Russland er enige om hvilke grenseoverganger som det er viktigst å oppgradere. Landene vil også jobbe videre med å harmonisere regelverket for tunge kjøretøy, utvide åpningstidene for grensepasseringer og ta i bruk informasjonsteknologi.

Onsdag 30. september møttes representanter for samferdselsministrene i de fire landene i Rovaniemi for å drøfte hvordan grensevegene i nord skal utvikles videre – to år etter at landene la frem den første Felles Barents transportplan. Fra Norge deltok statssekretær Tom Cato Karlsen. 

Ulike bestemmelser

Et viktig mål med samarbeidet, er at landene i fellesskap vedtar hvilke grenseoverganger som skal prioriteres, slik at dette blir fulgt opp gjennom nasjonale investeringer. Et viktig mål er at det skal bli mulig å tillate større og tyngre vogntog på flere gjennomgående strekninger.

- Det er et problem i dag at alle de fire landene har forskjellige maksimumsbestemmelser for lengde, høyde og vekt på kjøretøy. Dette skaper problemer for transportørene og fører til økte kostnader for næringslivet. Vi har tolv grenseoverganger i Nord-Norge. Derfor er det viktig at vi blir enige med nabolandene om hvilke veger vi skal prioritere, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak.

Prioriterte strekninger

Kartleggingen av strekningene viser at ca. 9 prosent av de prioriterte Barentsveiene er direkte dårlige. E8 mellom Tromsø og Tornio er den strekningen med flest kilometer der det er behov for tiltak – og det gjelder både på norsk og finsk side. Samtidig viser utredningen at E8 er en av to grensestrekninger som har hatt størst økning i tungtrafikken de siste ti årene.

Aller størst trafikkvekst har det vært på riksvei 93 som går fra Alta til Palojoensuu. Her er det planlagt tunnel ved Kløfta på norsk side. Det foreslås at strekningen blir en del av E45, og dermed en fortsettelse av hovedvegen gjennom Sverige.

Grenseveiene som er pekt ut er:
E12 Mo i Rana- Umeå
Riksvei 77 Bodø-Skellefteå
E10 Narvik-Luleå
E8 Tromsø-Tornio
Riksvei 93 Alta-Palojoensuu
Riksvei 893 Neiden- Rovaniemi
E105 Kirkenes-Murmansk

Kun to døgnstasjoner

I tillegg til flaskehalser og variabel standard, peker regionvegsjef Torbjørn Naimak på at forskjellige administrative bestemmelser i de fire landene også hindrer framkommelighet og forutsigbarhet for transporten over grensene. Bare to grenseoverganger har døgnåpne tollstasjoner.

I tillegg er det et problem at reglene for vekt og lengde på tunge kjøretøy er forskjellige i alle de fire landene. Dette er også noe landene i Barentsregionen vil jobbe videre med.

Teststrekning

Samferdselsmyndighetene i de fire landene er også enige om å samarbeide om å ta i bruk ny informasjonsteknologi. Denne kan brukes slik at trafikantene kan få bedre informasjon om vær, føre og hindringer i veien.

E8 mellom Skibotn og Tornio er valgt ut som en teststrekning som Norge og Finland skal jobbe videre med.

Russland overtar

Under møtet i Rovaniemi ble det også markert at Russland overtar ansvaret for oppfølgingen av Felles Barents transportplan, etter at Finland har ledet dette arbeidet i to år.

Russlands visetransportminister Sergej Aristov sa at han ser frem til fortsatt samarbeid for å utvikle veinettet og øvrig transport slik at det bidrar til vekst og utvikling i Barentsregionen.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

barents anlegg grensekontroll transport