431 tonn gjennom Oslo-natten

Klokken nærmer seg 23 når trafikken stanses rundt Hjortneskaia. To Mercedes Actros 6x8 trekkere, én foran og én bak, står klare med en 78 meter lang, 431 tonn tung spesialtransport. Oppdraget er å få en 206 tonns transformator trygt til Sogn transformatorstasjon gjennom et nettverk av tuneller under hovedstaden.

Det er Statnett Transport som utfører oppdraget. A&T fulgte 2. etappe som gikk fra Hjortneskaia til Sogn, en distanse på bare tolv kilometer, men som skulle ta fem intense nattlige timer.

Ekstrem fleksibilitet

Transporten gjøres med Statnetts nyeste Scheuerle-spesialhenger, i praksis to 12-akslede «hjul-seksjoner» med en kraftig krybbe imellom. Til denne jobben ble det brukt en 12,9 meter lang krybbe, mens Statnett også disponerer en 15-meter for ekstra lange eller tunge oppdrag.

Hver ende av hengeren har et identisk førerhus. Dette gir bedre arbeidsforhold enn eldre generasjoner, der man satt utendørs i elementene. Totalt åtte personer styrer transporten, en i hver lastebil, to i hvert av styrehusene, og to som holder kontroll i en følgebil. I tillegg er vegvesen, politi og teknisk støtte på plass.

Krybben kan heves om lag én meter, og hver av akslene kan i tillegg heves og senkes individuelt. Det gjør det mulig å holde hengeren i vater, løfte godset over rundkjøringer, og få 431 tonn rundt skarpe hjørner der vanlige lastebiler så vidt kommer frem.

Hver hengerdel har egen dieselmotor som driver hydraulikkpumper, og bremsene er koblet slik at begge trekkvognene kan kontrollere hastigheten samtidig.

Ut av Hjortnes og rett inn i utfordringene

All trafikk stanses når kolossen skal rygge ut på rundkjøringen over E18. Transformatoren løftes i vugga for å passere senterøya, mens hengerne styrer rundt. Så går ferden inn mot tunnelsystemet under Oslo.

Her starter de virkelige utfordringene. Transformatoren må ikke berøre de utallige takinstallasjonene i tunnelene, og klaringen er flere steder bare millimetre. Den 4,45 meter høye enheten gjør selv små sensorbokser og kameraer til potensielle hindringer.

Opera­tunnelen, total stans

Ned i senketunnelen under Operaen stanses all annen trafikk. Selv følgebilen får ikke kjøre med, dette er den tyngste utfordringen senketunnelen har stått ovenfor hittil. Transporten kryper sakte frem, her skal det absolutt ikke stanses, eller gjøre noen brå manøver og mannskapet følger hver eneste centimeter.

Deretter venter Ekebergtunnelen. Her kjøres det litt slalom for å unngå lavt hengende tekniske installasjoner. På det laveste er det knapt plass til en knappenål verken over eller under transformatoren.

Nattens største utfordring

Utgangen av Vålerenga-tunnelen er på forhånd definert som kveldens største utfordring. Her senkes krybben helt ned, til transformatoren så vidt stryker asfalten. Tempoet er så lavt at en snegle ville vunnet i duell. Men centimeter for centimeter kommer transporten ut i dagslys, eller nattemørket, og tempoet kan igjen økes.

Skiltdemontering

På nedkjøringen mot Ring 3 oppstår neste stopp: Et skilt står i veien. Mannskapet fra Statnett har ikke tid til å vente på Vaktmesterkompaniet, men finner frem verktøy og fjerner raskt hindringen. Deretter får mannskapet fra Vaktmesterkomaniet som følger transporten jobben med å skilte for andre trafikanter igjen. Ferden går da videre og Sinsenkrysset byr på nye utfordringer: Transporten må ledes midt over pilarene til en bru svært få bilister vet eksisterer. Statens vegvesen loser transporten trygt over nok en utfordring.

Frost som ekstra krydder

Videre gjennom Tåsentunnelen går det greit, før det skal svinges av Ring 3 ved Ullevål. Men her møter man igjen fysiske hindringer. Skilt i midtrabatten er fjernet, men boltene står igjen som metallpigger. Dermed må Vaktmesterkompaniet til pers med vinkelsliper.

Siste stigning mot Sogn byr på kveldens mest overraskende faktor, is. Kondens har løpet av natten frosset, og pushvognen bak spinner plutselig. Med 431 tonn i motbakke er det siste man ønsker hjulspinn, men etter et par sekunder får den grep igjen.

Rygging inn i nabolaget

Vel oppe ved Sogn må ekvipasjen snu. Det er ikke fysisk plass til å svinge rett inn mot endestasjonen. Løsningen er å «bytte retning» ved å snu trekkvognene i hver ende, for hengeren bryr seg ikke om hvilken retning den kjører. Så går transporten «baklengs» inn gjennom et trangt boligområde der naboene heldigvis har fjernet alle parkerte biler.

Ledninger krysser gaten på tvers, og flere steder er klaringen hårfin. Når transformatoren til slutt passerer porten til transformatorstasjonen har klokken blitt 04. Transporten som kun er på tolv kilometer har tatt fem timer.

Kapasitet

Statnett utvider kapasiteten på Sogn. Transformatoren som ble flyttet stammer fra Hamang stasjon i Bærum, der to av fire gamle enheter er hugget, mens to gjenbrukes på andre Statnett-stasjoner. Denne skal sikre fremtidig strømforsyning i Oslo når den kobles inn til våren.