AT.JOBBER | Stillingsmarked
Mineralbehovet langt større enn tilbudet
BLINDSONER: Industriselskapene holder øye med det de bruker mest penger på. Ifølge Boston Consulting Group (BCG) er det feil sted å lete etter den største risikoen.
Publisert
Konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG) presenterer rapporten «Why Critical Mineral Shortages Are a CEO Issue», og resultatet viser at etterspørselen etter sjeldne jordarter, grafitt, kobber og litium vil tilsvare 120 til 250 prosent av forventet tilbud frem mot 2040. Disse mineralene er bare noen av eksemplene.
Samtidig kan industriselskapene gå glipp av offentlig støtte. Myndigheter i USA, EU-landene, Canada og Australia har satt av milliarder til kritiske mineraler. Selskaper som ikke vet hvilke mineraler de er avhengige av, og hvor i leverandørkjeden de befinner seg, kan imidlertid ikke dokumentere behovet sitt og risikerer å havne utenfor ordningene.
– De fleste industriselskaper følger eksponeringen sin gjennom innkjøpsverdi og data fra direkteleverandører, og mineralene som kan stanse en produksjonslinje, er ofte de selskapene bruker nesten ingenting på. Spørsmålet for konsernsjefer og styrer er ikke om selskapet er eksponert. Det er det. Spørsmålet er om de vil leve med eksponeringen eller gjøre den til et fortrinn, sier Tycho Möncks, partner i BCG og medforfatter av rapporten.
Billig, men uunnværlig
BCG peker på tre blindsoner i måten selskapene måler risiko på. Den første er at de ser på innkjøpsverdi, ikke på hvor avgjørende et mineral er. Mange tar utgangspunkt i stykklisten, der kobber og litium fyller mest. De mest sårbare punktene er ofte det BCG kaller «myggmineraler»: Mineraler med så lav omsatt verdi at de aldri havner på risikolisten.
Gallium er ett eksempel. Markedet er verdt under 350 millioner dollar i året, men BCG anslår at produkter for rundt 3500 milliarder dollar er avhengige av metallet. Et kampfly inneholder rundt 20 kilo sjeldne jordarter, som til sammen er verdt mindre enn malingen på flyet. Verdensmarkedet for grunnstoffet arsen er på rundt 50 millioner dollar, og én produsent leverer omtrent 60 prosent av verdens ultrarene arsen. Det brukes blant annet i 5G-nett, datasentre og forsvarselektronikk.
Lenger bak
Den andre blindsonen er at selskapene bare ser på direkteleverandørene. Mineralene finnes også i motorer, magneter og sensorer, og i verktøyene som brukes til å lage dem. En produsent som aldri har kjøpt wolfram eller kobolt, kan likevel bli stående uten skjæreverktøy laget av de to metallene – og dermed uten produksjon.
Den tredje blindsonen er at selskapene ser på hvor mineralene utvinnes, ikke hvor de prosesseres og hvem som eier anleggene. Prosesseringen er ofte flaskehalsen, ifølge BCG. Kina raffinerer rundt 90 prosent av verdens sjeldne jordarter.
Planarbeid i Telemark
Også i Norge er prosessering en del av bildet. I september startet regjeringen planarbeidet for Fensfeltet i Nome kommune i Telemark, som ifølge næringsminister Cecilie Myrseth har Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordarter. Planen skal blant annet avklare areal til prosessanlegg.
Urørte milliarder
Myndigheter i en rekke industriland har lovet rundt 65 milliarder dollar til kritiske mineraler. Beløpet nådde dette nivået i 2025 og var da mer enn fire ganger så høyt som i 2023. Det meste er ennå ikke brukt, ifølge BCGs gjennomgang. Noen land har brukt under 10 prosent av midlene, andre ingenting.
Ordningene skal trekke med seg privat kapital. Som regel må selskapene forplikte seg til å kjøpe en del av det prosjektene produserer, såkalte avtaksavtaler. Da må de kunne si hvor mye de trenger og hvorfor, og det forutsetter at de har kartlagt hvilke mineraler de er avhengige av. Pengene kommer også med vilkår, som rapportering og krav til lokalisering, og dekker bare rundt en tidel av kapitalbehovet frem mot 2040.
– Blindsonene har en kostnad utover risiko. Pengene finnes, men de kommer med krav om langsiktige kjøpsavtaler, og et selskap kan ikke gi en troverdig forpliktelse uten å kjenne sin egen eksponering. Å kartlegge eksponeringen skikkelig er der mulighetene begynner, sier Karthik Valluru, seniorpartner i BCG og medforfatter av rapporten.
