Et nytt ansikt vant frem
IToY 2015: Den grønnbrune lanseringsfargen og de markerte formene delte meningene. Med Range T tok Renault likevel en klar seier i kåringen av årets lastebil.
Da stemmene til International Truck of the Year 2015 var talt opp, hadde Renault Range T sikret seg en klar seier. Den franske langtransportserien fikk 129 poeng, mot 81 til DAF CF og 49 til Mercedes-Benz Atego. Prisen ble overrakt på IAA i Hannover i september 2014. Renault hadde vært nominert flere ganger siden forrige seier, men ikke nådd helt opp. Nå var merket tilbake på toppen for første gang siden den opprinnelige AE Magnum vant for 1991.
Alt på én gang
Veien frem til seieren startet med en omfattende fornyelse av modellprogrammet. I juni 2013 presenterte Renault distribusjonsserien D, anleggsserien C, den tyngre anleggsserien K og langtransportserien T samtidig. Produsenten valgte dermed å fornye hele tilbudet i én samlet lansering. Det var en av de mest omfattende produktlanseringene lastebilbransjen hadde sett på flere år.
D-serien og de lettere C-modellene bygget videre på eksisterende førerhus fra Midlum og Premium, med et oppdatert utseende. For T-serien startet derimot arbeidet med blanke ark i april 2006. Utviklingen av de nye seriene hadde en ramme på rundt to milliarder euro, godkjent av Volvos produktstyre for lastebiler. Volvo bidro tungt til både chassisarkitektur og drivlinje. Samarbeidet bygget videre på innføringen av Volvo-baserte DXi-motorer hos Renault i 2005 og knyttet den franske produsenten tettere til konsernet.
Et nytt ansikt
Range T skilte seg tydelig fra forgjengerne. De markerte formene og den uvanlige grønnbrune lanseringsfargen møtte også kritiske kommentarer. Det nye uttrykket ble likevel etter hvert et kjent innslag på veiene. Bak utformingen lå det konkrete aerodynamiske grep: Sett ovenfra var førerhuset trapesformet, med en bredde på 2,3 meter foran og 2,5 meter bak. Frontruten helte 12 grader bakover.
Luftavvisere var integrert ved hovedlyktene, mens forlengelser på støtfangeren, nye sideskjørt og takspoilere bidro til å styre luften rundt bilen. Til sammen ga tiltakene ifølge produsenten opptil 12 prosent lavere luftmotstandskoeffisient enn på forgjengeren. På siden av førerhuset satt et særpreget rødt skilt med sølvfargede detaljer. Her ble modellbetegnelsen T kombinert med tallet for motoreffekten.
Fire førerhus
Kundene kunne velge mellom fire førerhusvarianter. Programmet omfattet daghytte, den lavtakkede sovehytta Night & Day, en vanlig sovehytte og toppmodellen T High. Sistnevnte hadde flatt gulv og overtok rollen etter Magnum. Uten takspoiler var T High 3,9 meter høy. De øvrige variantene hadde en lav motortunnel på 200 millimeter.
Innvendig ga T-serien bedre boforhold og mer oppbevaringsplass enn Premium. Madrassen var 680 millimeter bred og kunne trekkes ut til 800 millimeter. Betjeningen av den automatiserte Optidriver-girkassen satt på rattstammen. Den manuelle betjeningen av den elektriske parkeringsbremsen var plassert under en klaff i dashbordet. Dermed slapp føreren gir- og bremsebetjening som tok plass på gulvet.
To motorfamilier
Drivlinjeprogrammet besto av nye Euro 6-dieselmotorer i to størrelser. DTI 11 på 10,8 liter hadde common rail-innsprøytning og ble levert med 380, 430 eller 460 hk. Den større DTI 13 på 12,8 liter brukte enhetsinjektorer og kom med 440, 480 eller 520 hk. Motorene ble kombinert med en 12-trinns automatisert girkasse. En 14-trinns manuell girkasse sto fortsatt på tilvalgslisten.
