AT.JOBBER | Stillingsmarked
DAF LF slo tungvekterne
KNOCKOUT: Med nye motorer, godt førermiljø og egenskaper utviklet for krevende distribusjonskjøring slo DAF LF både Volvo FH12 500 og Renault Magnum i kampen om IToY-tittelen for 2002.
DAF tok sin tredje seier med distribusjonsserien LF. På samme måte som Mercedes-Benz Atego tre år tidligere viste resultatet at IToY-juryen ikke lot seg blende av de største flaggskipmodellene når en mindre lastebil hadde den riktige totalpakken.
LF ble lansert på bilutstillingen i Brussel i januar 2001 som arvtaker etter 45- og 55-serien. Seieren kom som følge av modellens gode kjøreegenskaper, komfortable fjæring og presise håndtering, en innredning i førerhuset som kunne måle seg med større lastebiler, god manøvrerbarhet i distribusjonskjøring og fleksibiliteten i de nye Cummins ISBe-motorene.
Juryen ga den kompakte DAF-modellen 87 poeng. Det var nok til å slå nye Volvo FH12 500, som fikk 80 poeng, mens Renault Magnum endte på tredjeplass med 29 poeng. DAF sikret seg også en fjerdeplass med de oppgraderte CF-modellene.
Utviklet for større markedsandeler
Den utgående 45-serien hadde vært svært populær i Storbritannia og Benelux-landene. Nye LF ble imidlertid utviklet som en del av DAFs uttalte mål om å sikre seg 15 prosent av det europeiske markedet for kjøretøy over seks tonn.
Konstruktørene fikk i praksis starte med blanke ark da de nye modellene skulle utvikles. Resultatet ble en modellserie som ble utviklet i nært samarbeid med en rekke eksterne leverandører, både etablerte samarbeidspartnere og nye aktører.
LF-serien dekket i hovedsak totalvekter fra 6 til 18 tonn. I tillegg ble det tilbudt 6x2-modeller med totalvekt på opptil 21 tonn og trekkvogner for vogntogvekter på opptil 28 tonn. Modellene ble levert med fire- eller sekssylindrede Cummins-motorer, som hos DAF fikk betegnelsene Paccar BE og Paccar CE.
Den firesylindrede motoren på 3,9 liter ble levert med 135, 150 eller 167 hk. Denne motoren ble valgt fordi det var vanskelig å oppfylle Euro 3-utslippskravene med sekssylindrede motorer i de laveste effektklassene. Den sekssylindrede motoren på 5,9 liter ble levert med 185, 220 eller 250 hk.
De nye motorene ble utviklet av Cummins som en del av European Engine Alliance, i samarbeid med New Holland og Iveco. DAF deltok også i utviklingen av motorversjonene som skulle benyttes i selskapets egne lastebiler.
Samarbeidet med Renault
Valget av førerhusløsning ble i stor grad styrt av de forventede produksjonsvolumene. DAF vurderte tre alternativer: å utvikle et helt nytt førerhus, å lage en nedskalert versjon av CF-førerhuset eller å samarbeide med en annen produsent. Det siste alternativet ble valgt, gjennom en avtale med Renault.
LF-førerhuset fikk likevel et tydelig annerledes utseende enn førerhuset på Renault Midlum. Dette skulle sikre et klart skille mellom de to modellseriene. Førerhusene ble levert ferdig innredet fra den franske produsenten, mens DAF og Renault Véhicules Industriels delte eierskapet til konstruksjonen og produksjonsverktøyet.
Bredt modellprogram
Modellene med totalvekt fra 6,2 til 12 tonn fikk betegnelsen LF45 og hadde det lavest plasserte førerhuset. LF55 ble levert med 19,5-tommers hjul i utgavene fra 12 til 15 tonn. Den høyeste modellen i serien var LF55 med 18 tonns totalvekt og 22,5-tommers hjul.
Alle akslene hadde skivebremser, men DAF valgte å ikke benytte elektronisk betjening av bremsene. Produsenten mente at dette ikke var nødvendig i disse vektklassene.
Drivlinjen ble komplettert med et utvalg manuelle girkasser fra ZF med fem eller seks trinn. De kraftigste motorvariantene kunne også leveres med en nitrinns girkasse fra Eaton. Alle girkassene overførte kraften til bakaksler fra Albion.
«Light Forte», som LF-navnet ble avledet fra, sikret seg utvilsomt en plass i transporthistorien. Totalt ble det produsert 238.700 eksemplarer gjennom en produksjonsperiode på nesten 23 år.
