AT.JOBBER | Stillingsmarked
To på rad for Iveco
DOBBEL: Iveco brukte 15 år på å vinne sin første International Truck of the Year-tittel. Så kom det to på rad. EuroTech fulgte opp EuroCargo-triumfen og befestet italienernes plass blant Europas tyngste lastebilprodusenter.
Etter den klare seieren med EuroCargo i 1992 fulgte italienerne opp med EuroTech i 1993. Den nye modellserien for mellomtunge og tunge kjøretøy ble resultatet av neste fase i Ivecos omfattende investeringsprogram.
Konkurransen var imidlertid tett. DAF stilte med sine nye 75- og 85-serier, og de 13 jurymedlemmene skilte til slutt bare fire poeng mellom de to kandidatene. Volvo Euro-1 Geartronic endte på tredjeplass, et godt stykke bak.
Det som fascinerte juryen var hvor forskjellig Iveco og DAF hadde angrepet utviklingen av sine nye modellprogrammer. DAF valgte å utvikle en egen modellserie mellom 45- og 95-seriene, mens Iveco bygget EuroTech som en del av et sterkt rasjonalisert program sammen med EuroCargo og EuroStar.
Likhetstrekk
EuroTech fikk et formspråk som tydelig minnet om lillebroren EuroCargo, men førerhuset var bredere med sine 2,28 meter og kunne leveres i fire ulike utgaver: daghytte, standard sovehytte, høy sovehytte og mellomtakshytte. Sistnevnte hadde en innvendig høyde på 2,02 meter.
Motorprogrammet spente fra 7,7 til 13,9 liter. Ved lanseringen kunne 9,5-literen leveres med 345 eller 375 hk, mens 13,9-literen startet på 420 hk. Senere kom også en 470-hesters versjon, i tillegg til en 300-hesters variant av 9,5-literen.
Motorene var videreutviklinger av den eksisterende 8000-serien og fikk blant annet nye stempler, høyere innsprøytningstrykk, seks-hulls injektorer og wastegate-ventiler. Alle motorene tilfredsstilte Euro 1-kravene ved lansering.
375-hestersversjonen av 9,5-literen fikk elektronisk styring, og Iveco la stor vekt på å redusere egenvekten. Den mindre motoren i effektklassen over 360 hk ga betydelige vektbesparelser sammenlignet med forgjengeren. Dette ble ytterligere fulgt opp med aluminiumshus i ZF-girkassene og fabrikkert stål i rammebrakettene i stedet for tyngre støpejernskomponenter.
Europeisk prosjekt
EuroTech kunne leveres med Eaton Twin Splitter-girkasser eller ZF Ecosplit, mens Rockwell-drivaksler ble brukt på de fleste modellene. Ivecos egne navreduksjonsaksler var forbeholdt enkelte treakslede varianter.
Bakakselutvekslingene strakte seg fra 2,93:1 til 5,7:1, noe som ga et bredt spekter av tilpasningsmuligheter sammen med ulike hjul- og dekkdimensjoner. Alle Iveco-produserte framaksler og løpeakslene fikk Bendix luftskivebremser.
I tråd med navnet var EuroTech et gjennomført europeisk prosjekt. Motorene ble produsert ved Bourbon-Lancy-fabrikken i Frankrike, rammevanger og tverrbjelker kom fra Torino, mens førerhuspanelene ble presset i Brescia.
Sluttmonteringen for Sentral- og Nord-Europa foregikk ved den tidligere Magirus-fabrikken i Ulm i Tyskland, mens den nyervervede Pegaso-fabrikken i Barajas utenfor Madrid forsynte Frankrike og Sør-Europa.
EuroTech ble raskt en sterk konkurrent som skapte uro hos rivalene. Samtidig fikk de første årsmodellene et rykte for varierende byggekvalitet – noe som skulle følge modellen i flere markeder.
