Mjøsa-mudring mot slutten
Fjerning av masser i strandsonen på enkelte strekninger i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen går nå mot slutten. Arbeidene avsluttes etter planen i november.
Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.
Der det nye dobbeltsporet skal bygges i strandsonen, må bløte masser i traseen skiftes ut. Graving av masser i Mjøsa fra land gjøres i henhold til vedtatt reguleringsplan, og i tillegg har Fellesprosjektet E6-Dovrebanen fått tillatelse til å bruke lekter med mudringsutstyr til å fjerne masser i strandsonen.
Nærmere bestemt gjelder dette inntil 200.000 m 3 masser i Stange kommune og 100.000 m 3 i Eidsvoll kommune. Mudringen fra lekter er nå i all hovedsak avsluttet i Eidsvoll, mens arbeidene i Stange etter planen blir avsluttet i løpet av november.
- Da vi fikk tillatelse til å grave opp masser i Mjøsa, ble det stilt noen krav til Fellesprosjektet for å redusere partikkelspredningen. Blant annet brukes det siltgardin på hele strekningen der det mudres, og mudring gjøres kun i perioder med gunstige værforhold. Dessuten overvåker vi spredningen av partikler fra anleggsarbeidet kontinuerlig, opplyser fagansvarlig Rolv Anders Systad i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.
Påpekte avvik
I midten av september gjorde Fylkesmannen i Hedmark et tilsyn med mudringsarbeidene i Stange kommune, hvor etterlevelse av kravene i tillatelsen ble kontrollert. Ved tilsynet ble det påpekt to avvik:
- Det er satt ut målebøyer som måler konsentrasjonen av partikler i vannet. I følge tillatelsen skal disse bøyene ligge maksimalt 150 meter fra mudringsstedet, men ved tilsynet var avstanden fra ett av arbeidsstedene til nærmeste bøye nærmere 300 meter. Dette tar vi umiddelbart tak i, sier Systad.
- Det andre avviket er spesielt knyttet til en hendelse i desember 2012, da målesensorene ble tildekket av is og sørpe. Dette gav "falsk alarm" om høye måleverdier, og det tok 19 timer før alarmen ble registrert slik at arbeidene kunne vært stanset hvis overskridelsen hadde vært reell. Forsinkelsen hadde sammenheng med overføringen av data via mobilnettet, men Fylkesmannen påpeker at dette er uakseptabelt lenge og at varslingssystemet må gjennomgås, opplyser han videre.
Ingen forurensning av betydning
- Vi hadde dessuten problemer med målebøyene i april og mai i år, fordi bøyene ble skadet under isgangen i Mjøsa. Som Fylkesmannen også beskriver i sin rapport, har vi dessuten hatt utfordringer med å få siltgardinene til å fungere optimalt fordi vind og sterk strøm presser gardinene opp mot overflaten.
- Vi har hatt fokus på dette, og har høstet mye nyttig erfaring mens mudringen har pågått. Etter prosjektets oppfatning har verken disse problemene eller avvikene som Fylkesmannen påpeker, ført til fare for økt partikkelspredning, understreker Systad.
- Ved siden av de løpende målingene nær arbeidsstedet, har Fellesprosjektet engasjert Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til en mer omfattende undersøkelse av de sentrale delene av Mjøsas sørlige del. Denne undersøkelsen viste at innsjøen i løpet av det første året med anleggsdrift i 2012 ikke var tilført forurensning av betydning. NIVA vil gjøre tilsvarende undersøkelser også i 2013 og 2014, sier Systad, som også gjerne trekker frem følgende avsnitt fra Fylkesmannens tilsynsrapport:
"Organisering av prosjektet, kontroll- og rapporteringssystem er god. Vi merket oss at kontrollen knyttet til mudringsarbeidene og tiltak for å hindre forurensning i den sammenheng virket solid både hos entreprenør, byggeledelse og prosjektledelse."
