- Nå er grensen nådd, sier kommunikasjonsdirektør Ole Andreas Hagen i PostNord. Foto: Per Dagfinn Wolden

Frykter bomregningen

Lastebilnæringen frykter at de vil få bomregningen. Nå roper de et varsko.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

- Nå er grensen nådd, sier kommunikasjonsdirektør Ole Andreas Hagen i PostNord.

Selskapet PostNord er et av de selskapene som bruker veinettet mest, og har fulgt regjeringens bompengeforhandlinger med argusøyne.

Blir salderingspost

– Vi frykter at vår næring blir en salderingspost og at de dytter økte kostnader over på oss, sier Hagen til Aftenposten.

Han viser til at målet er å få ned bompengebelastningen, men at oppmerksomheten er rettet mot privatbilene.

Fjellinjens bompengekalkulator viser at det koster 1137 kroner i bompenger å kjøre en lastebil fra Bergen til Oslo.

– Det er mye i en bransje med lav lønnsomhet, sier Hagen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har ferge- og bompengekostnadene for lastebiler steget 42,4 prosent siden 2016. – Det er greit at vi skal være med på å finansiere nye og bedre veier, noe vi har stor glede av. Men nå er det rett og slett blitt for mye, sier Hagen som frykter at det skal bli enda dyrere.

Det anslås ca. 13 milliarder kroner i bompengeinntekter inneværende år. Lastebiler og trailere betaler ca. 2,5 milliarder avdette.

PostNords bompengekostnader, fordelt på 1200 biler, er på ca. 250 millioner kroner årlig.

Bompengeskisse på plass

Fredag la imidlertid statsminister Erna Solberg (H) frem en bompengeskisse, som alle regjeringspartiene nå har sluttet seg til.

Den totale rammen er på cirka to milliarder kroner i årlige kostnader.

I den nye bompengeskissen tilby regjeringen blant annet kommunene å øke det statlige bidraget til 66 prosent i 50/50-prosjektene. Halvparten av det økte tilskuddet på rundt 8 milliarder kroner brukes til å kutte bompenger, og halvparten øremerkes bedre kollektivtilbud i byene.

Nullvekstmålet står fast. Tiltak for å få ned bompenger, skal ikke føre til økt trafikk inn til byene.

Fylkeskommuner og kommuner må bidra med en lokal egenandel på 20 prosent til nye bypakker. Dette kravet gjelder ikke bypakker som er inngått tidligere.

Årlige tilskudd til reduksjon av bompenger utenfor byområdene økes til om lag 1,4 milliarder kroner.

300 millioner kroner går til reduserte kollektivpriser i de store byene. 250 millioner kroner går til bedre kollektivtrafikk utenfor de store byene.

Kommuner og fylkeskommuner som lykkes i å kutte kostnader i bypakkene sine, skal ikke få redusert statlig bidrag.

Powered by Labrador CMS