Leserinnlegg om vintervedlikehold på norske veier:

Rene, hvite og tørre vinterveier under rette forhold/temperaturer, har etter dette innleggsforfatterens mening svært mange fordeler. Illustrasjonsfoto: Klaus Eriksen
Rene, hvite og tørre vinterveier under rette forhold/temperaturer, har etter dette innleggsforfatterens mening svært mange fordeler. Illustrasjonsfoto: Klaus Eriksen

Derfor bør salt unngås under riktige forhold

Det er mange fordeler ved å unngå salt på tørre og kalde vinterveier i Norge.

Publisert

Leserinnlegget er innsendt av Erlend Andreas Edvardsen. Han kommer fra Fauske i Nordland, men bor nå på Sørumsand. Edvardsen har lang erfaring fra brøyting og veivedlikehold, selv om dette ikke er jobben hans i dag. Her er Edvardsens innlegg, og betraktninger om norsk praksis for vintervedlikehold, i sin helhet:

Den gode opplevelsen

På jakt etter ordentlig vinterføre, fikk jeg endelig tilbake den gode opplevelsen og stemningen her for ett par dager siden (i tillegg til en flott skitur). E16 mellom Gardermoen og Lundertunnelen er nemlig åpen for ski-turister.

Om du skulle få lyst til å kun teste vegen uten en innlagt skitur, er det vel ingen som kan nekte deg det. Tilbake sitter du med en frisk og interessant opplevelse, muligens en aha-opplevelse hvis du ikke er vant med snødekket veg (og ren bil).

Vegstrekningen mellom Maura-krysset og Lundertunnelen er nemlig ikke saltet. Dette medfører at snøen/kjørebanen er tørr, og ved det kalde og stabile været som har preget januar-februar-månedene de siste 8-10 årene, blir det ikke glatt før iskrystallene smeltes eller påvirkes av varme/salt (krystallformen avrundes).

Noen fordeler med tørr vegbane:

Ved at trafikken holder en fart på over 60-70 km/t, blåser den eventuelle snøen som legger seg på kjørebanen av vegen. Det er ofte slik at snøen blåse bort før brøytebilen kommer. Dette er selvfølgelig avhengig av snømengde og temperatur.

Det er mange fordeler med å kunne beholde vegene hvite (vinterveg) gjennom disse stabile periodene med kaldt vær. Blant annet gir en vinterveg ca. 80% bedre lys- og siktforhold, noe som er med på å øke trafikksikkerheten betydelig. (Hvor mange ganger møter man ikke biler med nesten gjengrodde frontlys og vinduer?).

En annen fordel er at veiskuldrene blir harde, og det er faktisk trygt å kjøre helt ut til skavelen.

Vegskulderen har også en annen funksjon vinterstid: Her ute blir det liggende et flere cm tykt snø/islag som bidrar til at kjettinger får feste seg i hvis det skulle bli behov (kjettinger har sjelden forbedrende effekt på hard, islagt asfalt som ofte er effekten av salting, hvor smeltevannet fryser til en tynn isfilm. Vann (saltvann) på vegbanen er en fiende som slår til når det blir kaldt.

Underkjølt regn krystallisere seg når det treffer en snø/isdekket kjørebane, i motsetning til på asfalt/betong og andre harde overflater der den slår is. Denne effekten ser man vel aldri bli tatt med i evaluering angående «svartveg-strategien» som herjer rundt om på vegene våre.

Ellers skal det være sagt at vintervedlikehold er vanskelig. Salting er påkrevet i slike perioder som vi hadde frem til jul. Mange uvante sjåfører entrer grensene med sine ukurante kjøretøy (les 2-akslede trekkbiler).

Poenget mitt er at det ville vært samfunnsøkonomisk og miljøbesparende å kunne bli bedre på å vurdere når salting bør oppheves på de indre og nordre områdene på Østlandet (nord for Gardermoen).

PS: Innlegget ble sendt til Anlegg&Transport 7. januar.