- Bestemte oss for at dette skulle vi klare

Daglig leder Joakim Hetland er helt ærlig på hva som hadde vært den letteste, og billigste løsningen i selskapets største enkeltkontrakt noensinne:

- Det billigste ville vært å leie et par elektriske 8-tonnere og parkert dem på innsiden av gjerdet, sier han oppriktig.

To elektriske

Vi skrur tiden tilbake et lite knepp. I fjor vant selskapet en kontrakt på 391 millioner kroner for å bygge ca. 2,5 km fire felts parsell i prosjektet Transportkorridor Vest Rv. 509 mellom Sola og Tananger. Ett av kriteriene var at det i prosjektet skulle benyttes to elektriske gravemaskiner på minst 8 tonn.

- Da vi så prosjektbeskrivelsen, så vi at det trengtes 20-tonnere her, og ikke 8-tonnere, og vi bestemte oss for å gå all-in. Vi bestemte oss for at dette skulle vi klare, sier Hetland engasjert.

Derfor skaffet selskapet seg to Z-Line 320 på 25 tonn som den norske Caterpillar-forhandleren Pon Equipment AS har bygget om ved avdelingen i Sandnes.

- Dette er meget kostbart utstyr, og vi kjøper ikke dette for moro skyld. Vi ønsket også å kjøpe fremfor å leie, sier Hetland.

Utfordringer

Nå har maskinene vært i drift i et års tid, og lærekurven har gått rett til værs. Hetland og hans kollegaer i selskapet, føler de nå vet hvordan maskinene skal brukes og hvordan de skal holdes i gang.

- Utfordringen i starten var at maskinene holdt i 4-5 timers produksjon før de måtte lades. Da tok vi en prat med Pon, strømleverandør og leverandør for ladeinfrastruktur, og i dag kan vi si at dette fungerer 100%, sier Hetland.

Han legger til at et samspill mellom entreprenør, leverandør, byggherre, ladeløsning og kraftleverandør må ligge til grunn for å få det til å fungere.

Anleggsleder Tor Helge Jensen holder full kontroll på hver maskin i prosjektet, hver dag. Han vet akkurat hvor maskinene er i bruk, hvor mye drivstoff eller strøm de bruker, hvor mye de produserer osv.

- Én ting vi så raskt, er at vi må ha en plan for hvor de elektriske maskinene skal brukes, også på lengre sikt i prosjektet. Ideelt sett bør man ikke bruke opp jobbene der de elektriske maskinene passer best, om mulig, sier Jensen.

Det er for de fleste kjent at en batterimaskin ikke egner seg best for å øse sprengstein fra røysa og over i dumperbiler, men til lett uttrauing eller å dra ut pukk er maskinene fine. Jobben må uansett gjøres. Det er også fornuftig å planlegge arbeid som krever lite belting.

Ting må flyte

Ladeløsning og å lage et skikkelig opplegg for dette var et annet behov som meldte seg raskt. Maskinene har batteri på 300 kWt, og det er ikke tilstrekkelig for full dags drift. Derfor trenges det påfyll underveis gjennom dagen, og Bjelland har derfor leid en ladehenger (som Kverneland Energi har bygget) fra Aneo AS. Hengeren har strøm nok til å gi de to Z-Line-maskinene påfyll på 100 kWt hver ved lunsjtider. For å få flyt i dette, må maskinførerne ta matpause på to ulike tidspunkter når maskinene «boostes opp». Når hengeren ikke gir påfyll til graverne, står den og lader seg selv opp og kan gi en ekstra piff til graverne på tampen av dagen dersom disse må benyttes til overtidsbruk.

- Vi har en egen ansatt som har ansvaret for Kverneland Energi-hengeren, at graverne lades opp og at hengeren hele tiden er koblet inn, sier Jensen.

Etter endt arbeidsdag settes begge gravemaskinene på lading med nettstrøm over natten slik at de er på 100% til neste dag.

Må ha med de ansatte

Maskinførerne må også tenke annerledes når de bruker elektriske maskiner. Man må planlegge og ha redskapene man skifter mellom nær, man må forsøke å redusere belting, man må plukke av tiltrotatoren når den ikke trengs. Slike ting spiller inn på strømforbruket, og hvor lenge maskinens batteri holder utover dagen.

- Det krever endring å begynne med dette, og vi spurte de ansatte om de er med på dette eller ikke. Man må se på realiteten. Om du har 4-8 timers drift på en maskin, hva gjør du da? Jo, du tilpasser deg, tenker over hvordan du driver og planlegger. Det som er interessant, er at etter at vi fikk på plass et bedre ladeopplegg, har førerne tatt med seg de gode vanene de allerede hadde innarbeidet seg, sier daglig leder Joakim Hetland om de to sjåførene på batterigraverne – en 19 år gammel gutt og en 60 år gammel mann.

For å toppe den elektriske overgangen (selv om den ikke er her nå, er det den veien det går), så har Bjelland AS ansatt Christian Berntsen som skal skrive masteroppgave på hvordan man elektrifiserer anleggsbransjen. Han følger hvert steg med argusøyne og analyserer alt som gjøres, for deretter å trekke slutninger.

Rokker ved kulturen

- Jeg må få berømme de ansatte i Bjelland for hele tiden å se etter muligheter. De har vært ekstremt proaktive og nysgjerrige og søker informasjon. Fra utsiden ser vi også hvordan elektriske maskiner rokket litt ved kulturen i bedriften, til at de nå ser på maskinen som et hjelpemiddel, sier Pon Equipment-distriktssjef Tove Ree som har fulgt el-prosjektet til Bjelland tett.

Også Pon har måtte gjøre endringer i selskapet, og ute i avdelingene som en følge av elektrifiseringen. Johan Bø er én av to servicemekanikere ved Sandnes-avdelingen som har tatt ekstrautdanning innen «sterk strøm».

- For min del er det veldig interessant å være med på dette fra starten av og ta utfordringene som de kommer. Se hva som funker og hva som ikke funker, og ta dette videre til det beste for entreprenøren, sier Bø.

Fremsynt satsing

Pon Equipment AS valgte i 2016, med tidligere adm. direktør Erik Sollerud i spissen og nåværende adm. direktør Ole-Petter Holene i sentral rolle, å selv bygge om Caterpillar-maskiner til batteridrift. Den gang fantes det ikke store batterimaskiner, og det så heller ikke ut til at de store maskinprodusentene hadde planer om dette i umiddelbar fremtid. Nå har Caterpillar lansert en 25-tonner på batteri som skal settes i serieproduksjon (bygget på norsk lest), men frem til denne kommer vil Pon i Norge bygge maskiner videre. Forhandleren bygger også flere andre modeller. På spørsmål til Tove Ree, om hun tror dette har vært et pluss- eller minusregnestykke for Pon, svarer hun:

- Det vet jeg ikke nå, men på lang sikt er vi bedre rustet og bedre posisjonert for å ta dette videre. Både mot entreprenører og byggherrer.

Joakim Hetland i Bjelland AS sier de hadde valget mellom Pon sin Z-Line eller Volvo CE sin modell som kom for rundt et år siden. På spørsmål om hvorfor valget landet på Pon og Z-Line, svarer Hetland:

- Vi forhandlet med begge om maskiner, og det gikk litt på risikofordeling. Pon hadde jobbet med dette i fem år allerede, mens Volvo sin maskin var helt ny på markedet. I tillegg hadde vi snakket med spesielt Oslo-entreprenører som har brukt Z-Line-maskinene i prosjekter, og vi ønsket erfaringer fra andre i valget vi tok, sier Hetland.