Derfor snudde Statens vegvesen om nullutslipp

Tirsdag 6. mai sendte Statens vegvesen (SVV) ut en pressemelding om at fristen for entreprenører til å skaffe utslippsfrie maskiner og lastebiler forlenges (utsettes).

PROFF

PROFF

– Glade for at vi har en byggherre som har lyttet til våre krav

Grunnen er flere, men det fremheves spesielt at dette gjøres for å sikre beredskapen langs veiene. Andre poenger er at det ikke er mange nok utslippsfrie maskiner i markedet, og at ladeinfrastruktur er krevende mange steder. I pressemeldingen er det Edvard Thonstad Sandvik, fagdirektør klima og bærekraft i Statens vegvesen Drift og vedlikehold, som uttaler seg.

Intervju

A&T fikk et intervju med Sandvik litt senere på dagen for å få klarhet i hva dette faktisk innebærer for entreprenører i hele Norge.

Vårt første spørsmål er i hvilke arbeidsoppgaver og type prosjekter at det lempes på kravene om utslippsfritt utstyr.

- Det gjelder i arbeidet innen det divisjonen for drift- og vedlikehold i Statens vegvesen driver med. Det er mange prosjekter langs mer enn 10.000 km riksveier i Norge. Tidligere lå prosjekter opptil en kvart milliard under divisjonens styring, men normalt er det litt mindre prosjekter nå, kanskje opptil rundt 100 millioner kroner, sier Sandvik.

- I praksis vil oppdragets art og plassering i forhold til andre aktiviteter, ha betydning for hvilke krav som stilles. Det vil være forskjell på et langvarig, planlagt utbedringsprosjekt i sentrale strøk og enkeltstående hasteoppdrag, sier han videre.

Fagsjefen sier oppdragene i regi av divisjonen er alt fra utrykning på grunn av flom, til utbedring av en sving, bytte et stykke av veien eller grave grøfter langs veien. Altså helt typiske anleggsprosjekter for denne gruppen entreprenører. Store prosjekter som f.eks. Arna-Stanghelle, ligger ikke under denne divisjonen.

- Slik vi jobber, altså spredt i hele landet, er lokale entreprenører med en faktisk beholdning av maskiner viktig for å kunne sette inn når det oppstår hendelser, sier Sandvik.

Ambisjonene står fast

Selv om fristene og kravene endres (se faktaboks), så står Sandvik fast på at endringer og krav skal innføres og at ambisjonene om å redusere utslipp fra drift, vedlikehold, anleggsprosjekter og ferje betydelig står fast.

- Vi står fast på at vi skal halvere utslippene fra divisjonens portefølje i 2030, og gir med det signaler om at de som skal jobbe for oss om fem år bør begynne å finne ut hvordan elektriske eller hybride maskiner fungerer, slik at de kan jobbe på strøm langs veien og med diesel når de graver i en bekk som har gått utover sine bredder i et ekstremvær, sier Sandvik og eksemplifiserer med dette at det er en viss forskjell hvor ulike maskiner med ulike drivstoffkilder benyttes.

- Men i en overgangsfase godtar vi altså at maskiner på diesel benyttes, legger han til.

- Hva ble tungen på vektskålen for at dere lemper eller endrer på kravene?

- Det er en stund siden forrige klimahandlingsplan var gjennom høring, og det har skjedd en del siden den gang. Salget av nullutslipps maskiner og lastebiler har gått tregere enn det vi hadde sett for oss, og vi ser at ting tar tid. Vi diskuterte beredskap også sist gang klimahandlingsplanen vår var på høring, men det blir mer ekstremvær og verdenssituasjonen ellers har endret seg, slik at beredskap tas tyngre inn enn for 2-3 år siden, sier han.

Flere var for optimistiske

- Er dette samtidig en liten erkjennelse om urealistiske krav som ble innført for tidlig?

- Når man justerer ned ambisjonen på kort sikt, så er det åpenbart at man har vært for optimistisk. Men det var også basert på signaler fra leverandørmarkedet om at maskiner og nytt utsyr blir sånn og sånn, men at vi nå ser at det tar litt lenger tid å få alt på plass. Vi kan sikkert ta en skylddeling, at vi har vært litt optimistiske og at vi har hørt på en litt optimistisk leverandørverden. Derfor justerer vi, men målet om å kutte klimagassutslipp på sikt står fast. Vi ser også at det går raskere på massetransport, og tregere på maskinsiden, og derfor tar vi hastigheten litt ned på maskinsiden.

- Hvilken rolle har press fra bransjen, og MEF spesielt, spilt inn i denne beslutningen?

- Dette en planlagt revisjon som ville kommet uansett. Beredskapssituasjonen er kanskje den aller viktigste grunnen til at vi foreslår endringene. Vi har mye dialog med MEF, og setter pris på engasjementet, selv om vi ikke har vært helt enige om tempoet for innfasing av nullutslipp. Det viktige her er at vi oppfatter situasjonen ganske likt når det gjelder signalene fra utstyrsleverandørene, og at det er grunn til å redusere ambisjonsnivået på kort sikt, sier fagsjefen.

Tildelingskriterier

- Til entreprenørene eller utleieselskapene som har investert tungt i utsyr uten utslipp, hva er budskapet ditt til dem?

- I handlingsplanen er det endringer i loven om offentlige anskaffelser i henhold til miljøvekting. Vi skal forsøke å bidra til at de som har investert i null- (og lavutslipps-) maskiner og utstyr skal kunne belønnes gjennom miljøvekting. Vi har mye arbeid langs et stort veinett, og pr. i dag er det relativt få maskiner med nullutslipp som er kjøpt. Når kursen nå justeres, prøver vi å være en forutsigbar innkjøper. Om selskaper mener de har gjort investeringer på falske premisser håper jeg de skriver om det i høringen, så skal vi se på det, sammen med de andre innspillene, sier han.

PROFF

PROFF

Statens vegvesen utsetter nullutslippskrav

- Når dere går ut med krav, for deretter å endre på eller justere dem. Er du engstelig for at det kan gå litt på troverdigheten til Statens vegvesen?

- Vi prøver å signalisere overfor markedet hvilken retning vi ønsker å gå. Det har vi gjort med forrige vegdirektør, og med dagens. At folk investerer sine private midler for å følge opp det vi går ut med, er noe vi tar seriøst. Både av hensyn til de som investerer, og av hensyn til verdensbildet man er i. Men vi prøver så godt vi kan, og håper vi skal klare å gjøre mye for disse ved hjelp av tildelingskriteriene på miljø. Slik at de som har investert får gevinst ut av det, og at dersom andre ikke ligger altfor langt under i pris, så kan miljø også vinne i kontrakter fremover, sier Sandvik.