STRØM: Dette tårnet er meget sentralt i infrastrukturen til pilotprosjektet. Den gule ledningen leverer 1000V til maskinene (lastemaskin og knuseutstyr), og kabelen er hele tiden i lufta. Den strammes med et lodd på tårnet.
Ett skritt mot elektrisk prosjekt
Publisert
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Pilotprosjektet på E39 Betna – Stormyra i Heim kommune i Trøndelag,
blir et forskningsprosjekt for Statens vegvesen og entreprenøren. Det er på
parsellen mellom Betna og Hestnes at entreprenør Bertelsen & Garpestad AS
skal sette inn én produksjonslinje som er helelektrisk.
Fakta: E39 Betna – Stormyra
Entreprenør: Bertelsen & Garpestad AS
Kontrakten er en totalentreprise med en kontraktssum på 774
millioner kroner, eks. mva.
Skal bygge 12,8 km ny E39 mellom Betna og Hestnes i Heim
kommune i Trøndelag.
Dette betyr i praksis at en ombygd Cat 352-lastemaskin
(bygget om av Agder Gruppen) skal laste stein rett fra røysa og inn i elektrisk
knuse/sikteutstyr som kommer på plass inn mot sommeren. Etter sommerferien skal
det også settes inn to batterielektriske Volvo A45-dumpere for transport av
steinmasser.
Ikke helt fossilfritt
Annonse
De elektriske maskinene blir rett nok bare en liten del av
den totale maskinstyrken i prosjektet. Prosjektleder Odd Helge Innerdal i
Statens vegvesen, opplyser til A&T at det totalt vil være 12 gravemaskiner
og 10 dumpere på parsellen i E39-prosjektet, og de fleste vil være vanlige
maskiner på diesel.
Men dette er som nevnt et pilotprosjekt for å teste ut om
det fungerer. Den elektriske lastemaskinen på 60 tonn vil stå mer stasjonært
enn mange av de øvrige gravemaskinene med dieselmotor. Hovedgrunnen til det er
at el-graveren og knuseutstyret mates med strøm via kabel for å være uavhengig
av kapasiteten på en batteripakke.
Bygget strømtårn
For å få strøm til maskinene har Agder Gruppen i samarbeid
med Bertelsen & Garpestad bygget et tårn med 25 meter ledning som et
bindeledd ut til maskinene. Denne ledningen leverer 1000V. Ledningen er i
luften hele tiden, og strammes av gravitasjonskraft via et lodd i tårnet.
Tårnet
er tilknyttet en strømcontainer med kabeltrommel (150 meter lang kabel). Denne
er tilknyttet via en 400V-kabel til en trafo som igjen er tilknyttet
høyspentnettet. Nærheten til høyspentnettet var viktig for å holde kostnadene
nede. Dersom avstanden til nærmeste høyspentledning hadde vært flere km, ville
man måttet lagt kabel på flere km, hvilket ville økt kostnaden betydelig. Denne
gangen var det altså bare noen hundre meter.
Viktige lærepunkter er hvordan kabling av maskiner påvirker
mobiliteten, HMS i forbindelse med elektrifisering og samarbeid med
strømleverandører. I tillegg skal vegvesenet også høste erfaringer rundt
hvordan kontraktkrav og tilskudd påvirker leverandørenes satsing på elektrisk
utstyr.
Viktig læring
VIL TESTE OG LÆRE: Statens vegvesen og totalentreprenør Bertelsen & Garpestad vil lære mer om hvordan nullutslippsmaskiner fungere ute på en anleggsplass. Fra venstre: Henning Lysgaard (B&G), Odd Helge Innerdal (Statens vegvesen) og Per Livar Ramsli (B&G). Foto: Marit Krekvik/Statens vegvesen
- Det er litt ekstra rigging for å få en elektrisk
produksjonslinje, men her var vi heldigvis ganske nær en høyspentledning.
Intensjonen er at vi skal få nullutslippsprosjekter på sikt, og da må vi teste
det ut og få litt læring, sier prosjektleder Odd Helge Innerdal i Statens
vegvesen.
- Dette er veldig viktig for oss å være med på. I
beskrivelsen sto det at knusingen skulle være elektrisk, men vi ønsket å teste
ut elektrisk lasting også, og tok initiativ til dette. Når vi får med
elektriske dumpere i tillegg, så får vi en helelektrisk produksjonslinje. Jeg
er selvsagt spent på hvordan det vil fungere, sier daglig leder Øyvind Langemyr
i Bertelsen & Garpestad AS.
El-dumpere
Prosjektleder
Oddvar Hamre fra Bertelsen & Garpestad opplyser at de venter to
batterielektriske Volvo A45-dumpere til prosjektet i slutten av
august/begynnelsen av september. Maskinene har nyttelast på ca. 40 tonn. Disse
leveres av Agder Gruppen som delvis får dem bygget om i Tyskland, og delvis
bygger dem om ved avdelingen til Agder i Flekkefjord.
Slik vil SVV oppnå utslippskutt
• Statens vegvesen har som mål å kutte de direkte utslippene
fra anleggsvirksomhet med 55% innen 2030.
• Fossilt drivstoff utgjør over 90% av de direkte
klimagassutslippene fra et veianlegg, og utslippskuttene vil i hovedsak måtte
tas gjennom innfasing av nullutslippsmaskiner og -kjøretøy.
• Reduksjonene innebærer at utslippene i 2030 ikke
overstiger 55.000 tonn CO2-ekvivalenter.
• Direkte klimagassutslipp utgjør i størrelsesorden 15-30%
av klimagassutslippene i et livsløpsperspektiv fra bygging av ny vei.
• Som indirekte klimagassutslipp regnes utslipp fra
råvareuttak, transport, produksjon av ulike innsatsfaktorer til konstruksjoner
mv.
- Maskinene skal ha
driftstid på fire timer, og med en halv times lading skal de ha nye fire timers
drift. Vi hadde valget mellom disse og noen kinesiske elektriske dumpere, men
vi valgte disse ettersom det er kjente maskiner for oss og er en type vi bruker
mye fra før (i dieselutgaver, red.anm.), sier Hamre.
- Kjøper dere disse maskinene, eller leier dere dem?
- Vi har inngått ett års leie av dem, med opsjon på å kjøpe
dem. Jeg tror vi kommer til å kjøpe dem ut etterpå, og flere etter hvert. Jeg
har veldig trua på dette, sier Hamre.
- Så du mener at det skal gå helt fint å kjøre et elektrisk
prosjekt?
- Ja, det tror jeg. Vi ser på lastemaskinen, en ombygd Cat
352, at den er sterkere og har raskere sykluser enn dieselutgaven. Vi hadde
forventet en viss frykt fra førerne knyttet til dette med en kabel bak, men det
går veldig greit med løsningen med det tårnet, sier han.
Han påpeker at maskinen har beholdt dieselmotoren for å
kunne løsrive seg fra kabelens rekkevidde ved korte behov. Elmotoren er mye
mindre enn en dieselmotor, og er plassert der dieseltanken er. Den originale
dieseltanken er byttet ut i en mindre tank.
Fikk tilskudd
I kontrakten for parsellen mellom Betna og Hestnes la SVV en
åpning for at entreprenøren kunne få tilskudd for å ta i bruk flere utslippsfrie
maskiner (utover knuseutstyret).
- Det er denne veien bransjen går, og vi vil være i front.
Vi ser på dette som et referanseprosjekt som gir oss verdifull erfaring, sier
Henning Lysaard, HMS leder i Bertelsen & Garpestad.
- Når vi får på plass en elektrisk produksjonslinje får vi
virkelig testet hvordan dette fungere i praksis. I etterkant skal vi dele våre
erfaringer med andre prosjekter, og bidra til reduksjoner i klimagassutslipp
også på andre veianlegg, sier Innerdal i Statens vegvesen.
