Kjeld er trolig A&Ts eldste fan
JUBILEUMSPRAT: - Her kan du hilse på Bjørn Eilert Eriksen, mannen som dro i gang A&T for 40 år siden, og det som er blitt bransjens viktigste tidskrift.
Kjeld Gustavsen var vel raus i ordvalget da undertegnede ble presentert for Geir Paulsrud, tidligere leder og en av pådriverne til etablering av Fjellsprengningsmuseet ved Hunderfossen. Foranledningen var 20-års markeringen i juni av at museet ble åpnet for publikum.
Forundret
- Hvordan i all verden har du snappet opp at det er 40 år siden vi etablerte Anlegg&Transport, Kjeld?
- Enkelt å svare på, for jeg har fulgt dere fra dag én. For å være mer eksakt husker jeg at første utgave av A&T kom i september 1984. Den har jeg fortsatt tatt vare på, sammen med hele haugen av senere utgaver, kommer det med et smil, fra bransjeveteranen som trolig er A&Ts eldste fan. Gustavsen runder 95 år i januar 2025.
Både Gustavsens sterke tilknytning til anlegg- og fjellbransjen, samt hans vurdering av Anlegg&Transport i dette bildet, er det interessant å få høre mer om. Avtale om møte ble gjort, og Gustavsen sa det greit slik: - Vi treffes hos meg i Vinterbro. Jeg skal gjøre alt klart.
Alt var klart
At han hadde forberedt seg grundig var det ingen tvil om. Første Gustavsen-leksjon om hans sterke følelse og tilknytning til tunnelmiljøet, fikk jeg rett etter parkering inne på plenen. Vinterbrotunnelens to løp går 50 meter under garasjen hans og på oversiden av huset. Med til historien hører også at Gustavsen var både pådriver og med i kommunalt styre og stell da prosjektet ble gjennomført. Han ble hedret etter åpningen.
Bunker med blader
Inne i underetasjen ble vi møtt av to store bunker med utgaver av Anlegg&Transport, og i overetasjen var det ryddet unna for å få plass til stabler av viktig dokumentasjon. Første utgaven av A&T lå vel fremme som noe av det første jeg fikk se.
Vel så stor plass hadde A&Ts egne utgaver med fjellrelaterte reportasjer med store bilder og nye produkter fått. De dekket sofaseter og rygg, bord og stoler mellom Gustavsens egne dokumenter. Han innrømmet at disse utgavene hadde spesiell interesse.
- De beskriver teknikk, nye maskiner og firmaer i vekst, og det gir oss samtidig et godt bilde av utviklingen i bransjen. Måten dette beskrives på i A&T gir også viktig innsikt om hvordan våre konkurrenter utvikler seg, nye trender og via reportasjene får vi et puff for å se om vi har fulgt med timen, eller har ei lekse å gjøre, sier den tidligere Atlas Copco/Epiroc-veteranen med et smil.
- Enkelte ganger kunne vi som leverandør nok tatt i litt ekstra, for fjellmiljøet i Norge både er og har vært ekspansivt, legger han til.
Lidenskapelig interessert
Og med hans faglige bransjeerfaring er det liten tvil om at han er sterkt knyttet til fjellmiljøet. Kjeld Gustavsen kom til Atlas Copco i 1957, og sa takk for seg som pensjonist først i 1992. Hans levende interesse for nye oppfinnelser, prosjekter, pussige historier og teknikk skaper grunnlag for å gå videre.
- Dessverre har jeg vært alene siden 2021 da min kjære Astrid gikk bort, men noe av huset leies bort og ellers har jeg god plass til å dyrke mine interesser og se etter nye utfordringer. Atlas Copco-tiden var rik, og det resulterte blant annet i to gullklokker for oppfinnelser. Produksjonen av borevognen Krabba er kanskje det triveligste, og det er jo en sak A&T har berettet om tidligere.
- I ettertid, har du opplevd saker som kunne gitt deg suksess i andre retninger enn Atlas Copco-veien?
- Faktisk, jeg kunne ha gjort det bra i utleievirksomhet av kompressorer. Like etter starten hos Atlas kjøpte jeg syv brukte kompressorer, og reparerte dem. De gikk i utleie, men verkstedet og utstyret brant. Det var slutten på det eventyret, og senere har det vært Atlas Cocpo hele veien.
- Ingen spesielle ting på vent, med andre ord?
- I sin tid ble det laget et alternativ til å bedre forbindelse mellom Sverige og Danmark. Jeg var med på et forslag om å bygge Kattegat-tunnelen som tilskudd til Øresundforbindelsen. Prosjektet ligger der, og jeg blir ikke forbauset om det blåses liv igjen i prosjektet, sier en smilende Kjeld Gustavsen.
