Måtte ha alt innendørs
Terex Washing Systems-vaskeanlegget som Mineralteknikk AS har bygget opp, befinner seg inne i Bergens største bygning. Denne er etter det legendariske blikkvalseverket i Laksevåg rett utenfor Bergen sentrum. Verket ble lagt ned i 2008 etter 92 års drift.
7500 m2 betongstøp
Nå er det forurensede masser som skal vaskes her. Bygningen er faktisk Bergens største, men Envir har ikke hele. De har derimot støpt en betongplate på 7500 m2 som anlegget er bygget på. Selve anlegget er bygget for en produksjon på 150.000 tonn i året.
Daglig leder Kolbjørn Akervold sier de ikke nødvendigvis jakter på hva som helst av masser, bare for å få business.
- For det første tas bare imot forurensede masser opptil tiltaksklasse 5. Tiltaksklasse 1 er rene masser. Vår holdning er at massene har best av å bli liggende der de er, dersom det er mulig. Det er det beste for miljøet og samfunnet, sier han til Anlegg&Transport.
Laboratorium
For å kunne ta stilling til blant annet dette, har Envir bygget eget laboratorium til 8-10 millioner kroner som de er i prosess for å få sertifisert nå. I laboratoriet tar de inn prøver fra massene, og ser på tilstanden på disse. Er det ikke nødvendig å rense massene, ja da vil Envir råde til å ikke gjøre det.
- Laboratoriet er åpent for entreprenører som lurer på tilstanden på «sine masser». De får svar etter en dag eller to, sier Akervold og legger til at Envir også jobber for å få godkjenning til å levere masser som tilslag til betong- og asfaltproduksjon.
Faktisk har det skjedd en gang at da de analyserte filterkakene som skal binde det verste av skiten etter renseprosessen, så holdt disse tiltaksklasse 1! Altså det siste avfallet var rene masser.
- Da tenkte vi litt sånn, ja, hva er egentlig vitsen, men det har bare skjedd en gang, sier han med et smil etter at anlegget har kjørt 750 timer nå og produsert 40.000-50.000 tonn rene masser i innkjøringsperioden.
Er massene sterkt forurenset, ut over grenser Envir setter, vil heller ikke disse massene slippe inn dørene i Laksevåg.
- Men utover det tar vi selvfølgelig imot det som trengs å vaskes, sier han.
Ren sand
Ut fra anlegget kommer det alle mulige fraksjoner opptil 80-90 mm. Analyser fra Envir viser at vaskeanlegget klarer å rense sand ned til 0,063 mm. Det er en milepæl, og gjør at det knapt finnes reststoffer som må på deponi.
Som nevnt er det meste bygget under tak, og prislappen for hele prosjektet har kommet på drøyt 100 millioner kroner. Anlegget ligger i et tett bebygget boligområde, og etter at anlegget sto ferdig har de ikke fått én klage på støy, opplyser Akervold.
Massene kommer inn og losses i en egen sone. Her tar en gravemaskin massene videre, store stein skilles ut og knuses ned og massene blandes riktig for at vaskeprosessen skal bli best mulig. Massene vaskes i anlegget og sorteres ut i ulike fraksjoner i egne båser. Her blir de liggende i minst ett døgn og renne av seg. Vannes samles og renses på lik linje som vaskevannet, for deretter å brukes på nytt.
Innendørs er det kapasitet for å lagre rundt 10.000 tonn rene masser. Ute er det plass for ytterligere ca. 20.000 tonn, men støyproblematikken er gjeldende med en gang man kommer ut, og begrenser arbeidstiden.
- Vår ulempe er at vi har lite lagringsplass, og derfor må vi ha masser inn med biler og masser ut med de samme bilene, sier Envir-sjefen.
Krevende anlegg
Mineralteknikk AS har bygget anlegget, og eier Arne Kenneth Øvstebø sier det var et morsomt, men krevende anlegg å bygge.
- Plassen er begrenset med vegger og tak, og vi hadde to cm klaring da vi skulle inn med filterpressa. Ellers måtte alt tilpasses bygget, og bygges rundt stolper og under takbjelker, sier Øvstebø.
Dette er det andre anlegget selskapet leverer, men det desidert største. Øvstebø sier de har flere prosjekter på gang, men kan ikke si konkret mer for øyeblikket. Dette er også prosjekter som ofte tar litt tid.
- Jeg vil si vi har en liten fordel ved at vi er norske, at vi er her og kommer om det skjer noe, sier han.
