AT.JOBBER | Stillingsmarked
NHO: Bygg og anlegg endelig på vei opp
Det har gått bedre med norsk økonomi enn mange fryktet. Folk har fått bedre råd, privat forbruk har tatt seg opp og eksporten har holdt seg godt, også i møte med internasjonal uro. Men én bransje har ikke fått ta del i oppturen.
– Bygg og anlegg er den bransjen som har tatt den doble hitten, altså både effekten på kostnadssiden og effekten på etterspørselssiden, formidler Øystein Dørum, direktør for samfunnsøkonomi i NHO, på Utleiekonferansen 2026.
Situasjonen har likevel bedret seg noe. Byggetillatelser, solgte boliger og fysiske igangsettinger peker alle forsiktig oppover. Men Dørum er tydelig på at man ikke skal overdrive hva dette betyr i praksis.
– Det er feil å si at dette er et kraftig omslag. Omslaget er svakere enn det vi så for oss for ett år siden, og aktiviteten faller fortsatt så lenge fullføringer er høyere enn igangsettinger, formidler han.
Seks års nedtur
Ifølge NHOs beregninger vil bygg- og anleggsinvesteringene i Norge ikke være tilbake på 2022-nivå før tidligst i 2028. Det tegner seg med andre ord en nedtur på nær seks år for bransjen.
Driveren har i særlig grad vært boliginvesteringene. Offentlige investeringer har holdt seg relativt stabile, og fastlandsbedriftenes bygg- og anleggsinvesteringer har hatt noe svakere perioder, men det er boligsiden som har dratt ned.
Sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen teller nå rundt 250.000 ansatte – om lag 10.000 færre enn i 2022. Dørum mener fallet likevel kunne vært større.
– Jeg tror en del bedrifter har valgt å holde på flinke folk fordi de vet at dette skal opp igjen. De har ikke hatt sjansen til å sette folk på porten fordi de kanskje ikke får tak i dem igjen, formidler han.
Renten redder ikke bransjen alene
Et sentralt budskap fra Dørum er at lavere styringsrente ikke i seg selv vil løse bransjens utfordringer. Norges Bank ventes å kutte renten én gang i år, én gang neste år og én gang i 2028, altså en svært gradvis normalisering.
– Budskapet fra Bankplassen er at det ikke er lavere rente som kommer til å redde omsetningen eller fyre opp dette markedet, formidler han.
Vel så viktig er reallønnsutviklingen. Etter at prisveksten internasjonalt og i Norge har kommet ned, kombinert med lønnsvekst på 4,5 til 5,5 prosent de siste to årene, har norske husholdninger fått merkbart bedre kjøpekraft. Det er denne kjøpekraften, snarere enn rentenivået alene, som Dørum mener vil drive etterspørselen fremover.
Prisveksten holder seg likevel over Norges Banks mål. Ny statistikk viser underliggende prisvekst på 3,4 prosent, godt over det banken sikter mot, drevet av høy lønnsvekst i tjenestesektoren. Det begrenser handlingsrommet for raske rentekutt.
Lang rente følger USA
For de som regner på byggeprosjekter og investeringer, er det de lange rentene som teller mest. Og her trekker Dørum frem en sammenheng mange kanskje undervurderer: De norske lange rentene følger de amerikanske tett.
10-års statsobligasjonsrenten i Norge og USA ligger nærmest oppå hverandre, og det er denne renten som legger grunnlaget for prising av fastrentelån i Norge.
– Vi har et helt annet kapitalkostnadsnivå nå enn vi hadde for noen år siden. Det stiller større krav til leieinntekter for å regne hjem de samme prosjektene, formidler Dørum.
Global uro
Som bakteppe tegner Dørum opp et globalt bilde preget av handelspolitisk usikkerhet. Amerikanske tollsatser er nå på det høyeste nivået siden 1935, og usikkerheten rundt USAs handelspolitikk har skutt i været under Trumps andre presidentperiode.
Likevel har verdensøkonomien vist seg mer robust enn mange fryktet etter «liberation day» 2. april i fjor. Industrilandene vokser med rundt 1,75 prosent, global vekst er stabil, og børsene er høyere enn før Trump ble valgt.
– Det har gått bedre enn vi hadde grunn til å frykte. Men vi lever fortsatt i svært urolige og usikre tider, og usikkerhet er i seg selv dårlig for business, sier Dørum.
Norges Bank anslås å sette ned renten til rundt 3,5 til 4 prosent i løpet av de nærmeste årene.