STARTEN: I 1923 ble denne bilplogen utviklet av Øveraasen. Dette ble starten på noe langt større for fremtiden.

Norsk: Verdens første snøplog for montering på et kjøretøy

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

MARKERING: Markeds- og kommunikasjonsansvarlig Mille Øveraasen med klare budskap på årets Arctic Entrepreneur-konferanse på Gardermoen.

Bedriften har røtter helt tilbake til 1908, men snøplogen kom altså 15 år senere i det tradisjonsrike selskapets levetid.

Hjelp til postmannen

Plogen ble utviklet for å hjelpe den lokale postmannen som slet seg gjennom store mengder snø på sine ruter mellom Gjøvik og Lillehammer. Selve testingen ble gjennomført på isen ved Biri bruk, og da produktet sto ferdig fikk både denne postmannen og mange andre, et nyttig hjelpemiddel for fremtiden.

- Vi vet at vi er første produsent i verden av en plog til montering på et kjøretøy, og dette er en skikkelig milepæl. Jeg tviler på at de i 1923 trodde at bedriften de drev skulle komme dit den er i dag, sier Mille Øveraasen.

Med tanke på alt som har skjedd gjennom historien, er vi veldig ydmyke for det vi har oppnådd

Mille Øveraasen, markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Øveraasen AS

Hun er markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Øveraasen, og 4. generasjon Øveraasen i selskapet.

Når hun snakker om «de i 1923», så gjelder dette i all hovedsak brødrene Even Øveraasen (1877–1948) og Hans Øveraasen (1883–1939) som kom fra gården Øveråsen i Vardal, vest for Gjøvik.

Kanskje er Norge og familien Øveraasen en smule heldige med tanke på at bedriften finnes i dag. I 1901 utvandret nemlig Even og Hans til Wisconsin i USA, der de jobbet hos flere motorprodusenter. I 1907 returnerte de imidlertid til Norge, og i 1908 startet de opp sin egen motorproduksjon på Gjøvik. De bygde ny fabrikk med eget jernstøperi i 1911.

SPISSPLOG: En barsking av en plog for sterke kjøretøy i høy hastighet, og med utkast langt til begge sidene.

Mens Hans ga seg i selskapet og startet opp en bilbutikk i 1918, fortsatte Even virksomheten videre, og det var han som var hjernen bak utviklingen av snøplogen. Og satsingen på snøryddingsbransjen må sies å ha vært et lykketreff for den lille bedriften som i dag er blitt til rundt 120 ansatte i tre land (Norge, Sverige og Tyskland).

Snørydding

Utstyr for snørydding ble utvilsomt hovedproduktene for Øveraasen, mens motorproduksjonen opphørte i 1958.

Og slik er det blitt i ettertid. I dag er Øveraasen et selskap som har spesialisert seg innen avansert teknologi for å rydde snø, og selskapet har kunder over hele verden.

Hele 75% av produksjonen til Øveraasen (Norge og Tyskland), eksporteres. Eksport av produktene er imidlertid ikke ukjent, for allerede på begynnelsen av 30-årene begynte Øveraasen å eksportere ploger til eksotiske markeder som Canada og Persia (navnet på Iran frem til 1935).

DIAGONALPLOG: Også diagonalplogene produseres for bruk på sterke kjøretøy i høy hastighet, og med utkast langt ut til siden.

Plogsortimentet i dag består av varianter innen diagonalploger for traktorer, svingbare diagonalploger, spissploger og diagonalploger for lastebiler, samt vikeploger, U-ploger og Z-ploger for redskapsbærere.

Flyplass-produkter

Tross et bredt tilbud innen plogsortimentet, er det andre typer produkter som dominerer produksjonen og salget til Øveraasen i dag: Flyplassproduktene.

- Men selv om 75-80% av produksjonen vår er flyplassutstyr, er vei og jernbane likevel veldig viktige markeder for oss, sier Mille Øveraasen.

Det er imidlertid ingen hemmelighet at Øveraasen har fått en Rolls-Royce-rolle innen flyplassutstyr, og Øveraasen-produktene er å finne over hele verden på flyplasser der det detter ned hvitt fra himmelen med jevne mellomrom. Men ingen ild uten røyk: Det startet med plogen, som senere var en døråpner for andre typer utstyr.

SNØFRES: Even Øveraasen hadde mye erfaring med motorer fra en tid i USA, og begynte å utvikle snøfresere på 1930-tallet (men dette stoppet midlertidig opp under andre verdenskrig). Her er Viking Super som ble lansert i 1967.

Snøfresere

Med sin ekspertise innen motorer, begynte Even Øveraasen å utvikle en snøfreser på 1930-tallet. Den første prototypen sto klar i 1938, men videre utvikling stoppet opp på grunn av andre verdenskrig. Etter krigen tok imidlertid produksjonen seg opp, og med stor suksess.

For å gjøre en lang historie kort, har Øveraasen videreutviklet flyplassutstyr kontinuerlig til den dag i dag – og utviklingen skjer videre.

Øveraasen leverer utstyr som brøyter i mer enn seks meters bredde, og samtidig børster og blåser rent i bakkant. Snøen samles i «ranker» i påvente av at snøfreserne kommer bak og sender den opptil 50 meter ut til siden. Øveraasen leverer en rekke modeller av snøfresere, men de største, som Øveraasen også påpeker er verdens kraftigste av sitt slag, har motoreffekt på hele 2200 hk og ryddekapasitet på mer enn 12.000 tonn snø i timen.

Det siste nå er utvikling av førerløst ryddeutstyr for flyplasser, og er blant annet i bruk på hovedflyplassen på Gardermoen.

FAMILIEN: Dagens Øveraasen-familiemedlemmer i selskapet er markeds- og kommunikasjonsansvarlig Mille Øveraasen, adm. direktør Thor Arve Øveraasen og HR- og kvalitetssjef Thor-Christian Øveraasen.

Ydmyk familie

- Med tanke på alt som har skjedd gjennom historien, er vi veldig ydmyke for det vi har oppnådd, sier Mille Øveraasen som jobber sammen med sin far Thor Arve Øveraasen (adm. direktør) og bror Thor Christian Øveraasen (HR- og kvalitetssjef) i dag.

Da AT.no traff Mille på årets Arctic Entrepreneur-konferanse på Gardermoen, var plog-jubileet tydelig markert på standen til Øveraasen. Det samme var et bilde av en prototyp av en elektrisk snøfreser.

- Vi ser det stadig kommer nye krav og at det er mer fokus på bærekraft, og dette kommer nok fortere enn man kanskje tror, også for snøryddingsbransjen. Spesielt for utstyr som skal brukes i byer og tettbygde strøk, sier Mille Øveraasen.

Hun forteller videre at Øveraasen får mange spørsmål om hva selskapet skal gjøre den dagen snøen blir borte.

- Snøen blir ikke borte, men den blir annerledes. Fra å være vant til å ha lange og jevne vintre, ser vi nå en tendens til at snøen kommer til områder som tradisjonelt sjeldent eller aldri har hatt snø, og at været blir mer skiftende fra for eksempel 15 varmegrader den ene dagen, 30-40 cm snø den andre dagen og is og hålke den tredje dagen. Vi vil nok i fremtiden oppleve kortere og mer intense vintre. For Øveraasens del betyr dette at vi må spille på lag med naturen og utvikle bærekraftige produkter som kan hamle opp med de utfordringene som ligger foran oss, sier Mille Øveraasen om dette.

Powered by Labrador CMS