– Planen er å bruke opp alt sammen

Hvor langt det er mulig å komme til «bunns i haugen» med å bruke opp alle mineralene, er noe bedriften har fokus på og forsker på fortløpende. Visnes Kalk skal langt opp i prosent på utnyttelsesgraden i det de tar ut. Det kan daglig leder Lars Emil Eide (34) garantere at han vil kjempe hardt for.

- Dette er en allsidig jobb der man har anledning til å påvirke mye selv og utvikle nye løsninger og produkter. Det mest interessante er produktutvikling, sier Eide.

Femte generasjon

Han er femte generasjon i familien etter at hans tippoldefar Iver R. Eide startet uttak av marmor fra Visnes til blokkproduksjon i 1904. Blokkene skulle benyttes til gjenoppbyggingen av Ålesund som brant ned litt tidligere samme år, og det var ønske om å bygge opp med et ikke-brennbart materiale. Steinen på Visnes i Møre og Romsdal var fin.

Etter en periode hos AF Gruppen, og mye «på reis», bestemte Lars Emil Eide å begynne i bedriften i 2018. Han tok over som daglig leder etter sin far Karl Johan Eide i 2021.

- Når du sier produktutvikling, hva legger du i det?

- Produktutvikling for oss starter ofte når vi blir forespurt et kundebehov for marmor i en viss størrelse. Marmoren som i snitt inneholder over 98% kalsiumkarbonat (CaCO3), gjør den anvendbar til veldig mange formål i rett formalingsgrad. For å få til rett formalingsgrad må vi ha øynene åpne for nye maskiner og utstyr, samt vite hva som er mulig med det eksiterende anlegget, svarer Lars Emil.

Skal produseres

Nye bruksområder en én del av utviklingen. Hvordan optimalisere, holde god kvalitet og samtidig øke produksjonskapasiteten, er en viktig bit av problemstillingen. Derfor skjer det mye byggeaktivitet på Visnes Kalk om dagen, blant annet nye kontorlokaler ved innkjøringen til bruddet.

Men langt viktigere er utvidelse av prosessanlegget nede ved kaia. Her investeres det over 50 millioner kroner i både bygningsmasse og utstyr, og dette kommer på toppen av allerede store investeringer i anlegget. Vi kan nevne investeringen og monteringen av roboter for å fylle ett-tonns sekker og små sekker med kalkmel til store og små sluttkunder.

Bergartene

Kalken kommer fra krystallinsk marmor som er kjent for sin hvithet og høye kalkinnhold. Mineralene knuses, siktes og males ned i mange fraksjoner og helt ned til pulver. Kalken benyttes i alt fra papirindustrien, kjemisk industri, drikkevannrensing, betong, sandblåsing og masse annet. Årlig produseres det rundt 300.000 tonn kalkprodukter, og absolutt alt kan brukes.

I det samme omkringliggende fjellet er det eklogitt som er en svart og tung bergart.

- Rundt 1990 var eklogitt et problem, fordi det lå over syv millioner tonn av bergarten over marmoren. Det gjorde det vanskelig å fortsette med dagbruddet videre nedover fjellsiden. Det ble bestemt at en skulle ta av eklogitten og fortsette driften som dagbrudd på marmoren som lå under. Dette medførte at vi måtte se etter alternative bruksområder for eklogitt som egentlig bare var vrakstein tidligere, sier Lars Emil Eide.

Tung bergart

Med egenvekt på 3,2 er bergarten godt egnet for å bruk offshore, enten å legge som en pute i sjøbunnen der nye vindmøller skal «dunkes ned» eller til å dekke over kabler og rør på sjøbunnen. På grunn av egenvekten kan man også gå ned på størrelse, og fremdeles ligger steinen stabilt på sjøbunnen med strømninger og det hele.

Visnes Kalk tar ut rundt 300.000 tonn eklogitt i året som knuses ned i ulike fraksjoner. Selskapet har eksportert eklogitt helt til Filippinene og en rekke destinasjoner i Europa og Norge, og Eide sier de forsøker å komme seg inn på andre kontinenter også.

Flere muligheter

Produksjonen av grov vassbygningstein over mange år har gitt bedriften en utfordring med akkumulering av finstoff. Dette materialet er godkjent som tildekningsmateriale, og inneholder 20-30% granat. Granat anvendes til blant annet skjæring av stål, samt sandblåsing. Bedriften ser nå på muligheten med uttak av granatkonsentrat fra finstoff av eklogitt.

Videre forskes det på muligheten for å kunne skille «salt fra pepper», der kalken er hvit og eklogitten er mørk grå.

- Grunnen til at vi ser på dette spesifikt, er den daglige utfordringen med sammenblanding av materialene under sprengning i bruddet. Ved å løse dette problemet med egnet prosessutstyr vil vi øke utnyttelsesgraden betraktelig i årene fremover, sier Visnes Kalk-sjefen.

Tyngdekraften

Produksjonen hos Visnes Kalk er i stor grad planlagt ved å bruke tyngdekraften mest mulig. En 50 tonns Liebherr 946-graver med Excadrill boretårn borer opp salvene. Deretter transporteres steinen over i Metso-grovknuseren på samme nivå, eller litt lavere. Etter behandling i grovknuseren forsvinner steinen ned i en 80 meter dyp sjakt. I bunn av denne kommer det tipptrucker inn, «trekker i snora» og fyller dumperkassen på 6-7 sekunder. Lasten kjøres ut av det underjordiske anlegget og tipper steinen i en skråning der en 70-tonns gravemaskin mater et Keestrack K7e sikteverk. De ferdige fraksjonene kjøres deretter ned til ferdigvarelageret ved kaia.

- Noen rester, en blanding av salt og pepper, blir nødvendigvis liggende igjen. Men disse massene sørger vi for at blir liggende på en måte slik at vi enkelt kan få tak i dem senere, sier Eide.

Planen er nemlig å få noe ut av disse også, når teknologien, bruksområdene og behovene gjør det mulig å jobbe videre med massene.

Må bygge lager

Nede ved kaiområdet prosesseres som tidligere nevnt de minste fraksjonene, og alt som skal ut på båt skipes nødvendigvis ut herfra. Kaia, som ligger i Lyngstad i Møre og Romsdal, har ca. 100 anløp årlig. Når de største båtene er til kai, gjelder det å fylle den raskt. Disse skipene skal nemlig være mest mulig på vei fra A til B, og ligge kortest mulig til kai.

- Derfor er vi helt avhengig at å ha store lagre med varer liggende i området, sier Eide.

I den daglige driften er det en moderne maskinpark som gjør jobben, men ved innkjøring til bruddet kunne ikke A&T unngå å legge merke til en aldrende populasjon av tipptrucker som sto parkert. Fire Euclid 60-tonns tipptrucker, samt et par eldre Perlini i samme størrelse. Euclidene har gått ca. 24.000 timer hver får vi opplyst. Reservestyrken benyttes når det «må trykkes på» i forbindelse med å laste de største båtene.

Lars Emil Eide sier selskapet har mange år igjen med ressursene som ligger i bakken, men mest sannsynlig vil eklogitten etter hvert ta over volummessig. Det er nemlig mest igjen av denne.

- Eklogitten i seg selv kan, etter at marmorforekomsten er borte, være drivverdig. Fordelen vår er at vi er godt etablert, og ikke skal åpne noe nytt. Det koster enormt mye å starte opp, for ikke å snakke om søkeprosessen for å få konsesjon. Vi ser andre steder at det kan ta titalls år, sier Visnes Kalk-sjefen.

s