SLIK KLARTE VI DET: Petter André Olsen snakker om hvordan firmaet hans, Petter A. Olsen, har tatt stegene for å bli Miljøfyrtårn.Anlegg&Transport
«Slik ble vi bærekraftige»
Publisert
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Petter André Olsen, eier og daglig leder i sprengningsfirmaet
Petter A. Olsen, tok oss gjennom deres ferd for å bli Miljøfyrtårn. Selskapet
har 21 ansatte, 14 borerigger og omsetter for 45–50 millioner kroner i året,
stort sett med oppdrag på og rundt Østlandet.
I foredraget sitt sier Olsen at da selskapet skulle
sertifisere seg for å bli Miljøfyrtårn, måtte de tenke seg om og vurdere om de
klarer å være bærekraftige på det de driver med. Olsen sier det er mange måter
å være bærekraftig på.
Lærlinger
Annonse
– Det mest bærekraftige vi gjør er lærlinger, og å gi dem
utdannelse under arbeid. Det gjør vi ved å overføre kompetanse fra de eldre til
de unge, men også motsatt på en rekke felter. Vi har 17 fagprøver og ett
kompetansebevis på 16 år, og tidligere lærlinger er i dag 25% av arbeidsstokken
vår, sier Olsen.
Olsen sier videre at det er tre hovedelementer i bærekraft:
Miljø og klima. Sosiale forhold. Økonomi. Selskapet måtte gjøre mer.
– Da vi bygde nytt verksted, boret vi energibrønner og tar
ut varmtvann på nesten 50 grader for vannbåren varme. I tillegg har vi montert
solceller som leverer strøm til el-bil, og selger strøm i tillegg. I oktober
fikk vi 7000 kroner tilbake på strømregningen, sier Olsen.
Skytematter er neste tema. Disse blir det mange av for en
sprengningsentreprenør, og de blir av naturlige årsaker herjet godt med. Men de
er ikke alltid helt ødelagt. Derfor har entreprenøren en avtale med
Gummi-Industri (Drammensmatta) om å levere de tilbake slik at de kan gjenbruke
det som kan gjenbrukes. 175 matter ble levert til gjenbruk i høst, og Hvaler
kommune støttet tiltaket med 70.000 kroner.
Et lite tiltak til var å lakkere opp lokkene på noen
ADR-hengere som begynte å bli slitt, og bruke disse på nytt. Festene på
hengerne er de samme på konseptet til Tysse.
La utstyret leve
Kjøre utstyret lenger er andre nyttige tiltak. Bilene har
selskapet i ti år, eller ca. 300.000 km. Å oppgradere en borerigg har god
gevinst, fremfor å bytte den helt ut. Man kan renovere den og bytte motor, for
eksempel. Olsen påpeker at han registrerer at mange maskinforhandlere satser på
dette, og nevner spesielt Pon Equipment i denne sammenhengen.
Selv kjøpte han en kondemnert, nesten ny, D7-rigg (Epiroc) i
2021 for 375.000 kroner av If. Riggen hadde gått ned en skrent etter at en wire
hadde røket, men det var massevis av gode deler på den fremdeles. Mekanikerne
til entreprenøren fikk god tilgang på deler, og masse utfordringer for å
utvikle seg som mekanikere.
BYGDE EGEN RIGG: Denne riggen sto stilt ut på MEF-anleggstreffet i Våler i Østfold i august. Entreprenøren har bygget denne om selv til elektrisk, uten støtte fra Enova.Anlegg&Transport
Elektrifisering
Han sier videre at selskapet har testet elektrisk rigg på
kabel, men med noe vekslende resultater. Riggen trenger 1000V, og batteriet
holder ikke til mer enn 15 minutters drift. Så de bygde en selv i stedet.
De tok en FlexiRoc T15 som de kjøpte i 2012 og bygde den om.
De kunne brukt en ny maskin til 2 millioner kroner, bygget om denne for 950.000
kroner og fått inntil 40% støtte av Enova til prosjektet. Det ville gitt en
pris på ca. 2,5 millioner.
I stedet brukte de en gammel 2012 T15 med beregnet restverdi
på 350.000 kroner, og kostet på den elektrisk drift for 950.000 kroner, til en
sluttsum på 1,3 millioner kroner.
– Enova ga ikke støtte til å bruke brukte maskiner, men Oslo
kommune ga oss 280.000 kroner i støtte. Dette ga oss en prislapp som er 1,5
millioner billigere ved å bruke en gammel maskin og ruste den opp. Det er ikke
særlig bærekraftige signaler fra Enova når de ikke støtter å bruke eldre
maskiner slik at de får lengre liv, sier Petter André Olsen med en velrettet
pekefinger.
Nå er denne maskinen i drift hos AF Ghella i
vanntunnelprosjektet i Oslo. Maskinen trenger 400V og 63 amp, og dette er det lett
å få tak i.
– Og nå er vi Miljøfyrtårn, sier sprengningsentreprenøren
som får solid med applaus i salen tilbake.
