Spår flat utvikling i anlegg i 2023

Dette spår Prognosesenterets David Lund som er senior makroanalytiker, med spesielt fokus på bygg- og anleggsbransjene, i dette intervjuet med A&T.

Spesielle tider

Det er noen interessante år vi har lagt bak oss, og ikke minst som står foran oss. Usikkerhet rundt pandemien er avløst av usikkerhet på grunn av krig i Ukraina, inflasjon, rentehevinger og sterk prisstigning på en rekke innsatsfaktorer som er viktige varer i anleggsbransjen.

- Hvordan oppsummerer dere i Prognosesenteret de par siste årene vi har lagt bak oss?

- Tilsynelatende skulle det bli en brems i markedet under pandemien. Det skjedde ikke for den utførende siden, men det gikk saktere i en periode for de som bestiller tjenestene, blant annet på grunn av pandemi og overføringen av fylkesveiene (fra Statens vegvesen til fylkeskommunene). Vi ser i databasen vår at mange prosjekter ble dyttet på og utsatt. Tempoet tok seg opp igjen i slutten av 2021, og holdt til et stykke ut i 2022, sier David Lund.

Sist høst la regjeringen frem et statsbudsjett som ikke var til stor jubel for anleggsbransjen. Signalet var at prosjekter som er i gang skal videreføres, men at nye prosjekter settes på vent. Hovedgrunnen er den sterke prisstigningen, og at man får mindre vei for pengene nå.

Store endringer

- Da vi i september lagde den forrige prognosen, visste vi at det kunne komme endringer, men vi forutså ikke at de skulle bli så omfattende. Statens vegvesen fikk beskjed om å stoppe nærmest alt av nye prosjekter, og selv et gryteklart prosjekt som nytt løp på E134 under Oslofjorden, som bare var måneder unna å kontraheres, ble stoppet, sier Lund.

- Hva tror dere i Prognosesenteret om 2023?

- Markedet i 2023 ser ut til å ligge ganske flatt sammenlignet med 2022. Men 2022 hadde ikke så god utvikling utover i året, og det er fare for en liten brems. Basert på prosjektene vi har registrert, så ser det imidlertid ut til å være flat utvikling for store områder som samferdsel og energianlegg. Det er for øvrig litt rart at det ikke er mer trykk på energianlegg som vann- og vindkraft, med tanke på energisituasjonen nå, sier Lund.

Bolig ned

Prognosesenteret lager prognoser for anleggsmarkedet basert på informasjon planlagte prosjekter fra 15 millioner kroner og oppover. Ved å gå dypere i faktagrunnlaget, kan de se utvikling og trender i de ulike segmentene. Mens veier og energi står «på stedet hvil», kommer det for eksempel en nedgang på jernbane og anleggsarbeider tilknyttet boligbygging.

- Byggingen av nye boliger vil nok gå ned 10-15%. I 2022 ble det igangsatt bygging av rundt 30.000 nye boliger, og vi venter at tallet for 2023 blir rundt 25.000. Det utgjør ganske mange prosenter i nedgang, men er ikke en krise. Under finanskrisen i 2008/09 var tilsvarende tall ca. 20.000 nye boliger pr. år, sier Lund.

Han påpeker imidlertid at både under finanskrisen på 2000-tallet og nå, er Norge i en god posisjon med gode priser på olje og gass. Selv om inflasjonen tærer på.

Infrastruktur en nødvendighet

- Hvilke trender ser dere om dere skal tenke noen år fremover?

- Det ligger veldig mange store, nesten gryteklare, prosjekter og venter. Politikerne er enige om at er lurt å gjennomføre disse, og finansieringsmulighetene er gode. Men med dagens kostnadsbilde ønsker man ikke å bidra til enda høyere inflasjon, og det kan man nesten ikke klandre politikerne for. Ser man mot 2025, og kanskje også til etter 2030, så vil det nok være mindre etterspørsel etter nybygg. Boligbyggingen har lenge hatt medvind av fallende renter. Samferdsel derimot er et «evig problem» i et langstrakt land som Norge, med et stort behov for fornyelse av veinettet og rassikring, sier Lund.

NTP fremskyndet

Han er spesielt spent på neste Nasjonal Transportplan (NTP) som er fremskyndet med ett år. Denne vil legges frem våren 2024 og gjelde fra 2025-2036. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård slo fast at den forrige ikke lenger var realistisk på grunn av prisveksten, satte stopper for massevis av nye prosjekter og fremskyndet altså neste NTP.

‑ Det blir spennende å se om det er mer realisme i det som legges inn i den neste NTP. Men husk, NTP er egentlig bare en ønskeliste, og dagens NTP er urealistisk å gjennomføre med de ressursene Norge har selv. For å kunne gjennomføre hele NTP trengs det hjelp fra utlandet, slår Lund fast.

Han stiller imidlertid spørsmål om det kommer til å være så mange utenlandske entreprenører i det norske markedet etter perioden vi er inne i nå. Noen store som var i Norge har gått konkurs, andre har brent seg på fingrene i tøffe norske forhold og åpenbart med for lave tilbud, mens noen har også gjort det godt. Nå som kjempeprosjekter på rekke og rad er satt på vent, kan man spørre seg hvor attraktivt det er å bli valgt for enkelte av entreprenørene. De fleste er tross alt her for å kjempe om de store prosjektene.

Uforutsette ting

- Hvilke «uforutsette elementer» frykter du og Prognosesenteret at kan inntreffe?

- Det kan komme et større økonomisk tilbakeslag, som følge av at sentralbankene i mange land nå hever rentene og trekker inn penger fra publikum. Børsene internasjonalt har allerede falt en del, men prisene på andre typer kapital, som eiendom, vil også påvirkes. Da blir husholdninger og bedrifter ofte mer restriktiv med pengebruken, og utsetter investeringer. Dersom det skulle gli over i en større realøkonomisk krise, så er anleggsmarkedet tradisjonelt et godt sted å være. Økte bevilgninger til bygg og anlegg brukes ofte som virkemiddel for å holde hjulene i gang i dårlige tider. Dårlige tider er ikke nødvendigvis så dårlig for anlegg. Innen anlegg er offentlig sektor den største bestilleren og står for 70-80% av investeringene i nye prosjekter. Det er verre for boligmarkedet og de som driver med næringsbygg, sier Lund.

- Hvordan påvirkes Norge av de internasjonale markedene?

- Alt som skjer internasjonalt med råvare- og energipriser, går rett inn i regnestykkene til norske bedrifter. Vi handler mye med omverdenen, og importerer mye av innsatsfaktorene som benyttes i anleggsvirksomhet, sier Lund.

- Så, kort oppsummert, hvordan blir 2023?

- Det ser ut til at pandemi, inflasjonen og økte priser håndteres ganske godt i Norge. Det blir neppe et jubelår i 2023, men det er mange prosjekter i loopen. Det generelle bildet er at veldig mange prosjekter skyves ut i tid fordi prisene har økt 20-25% på bare et år, men veldig mange av disse har kommet langt i planleggingen og vil sannsynligvis gjennomføres. Over tid ser det bra ut, sier Lund i oppsummeringen.