AT.JOBBER | Stillingsmarked
Fra 20 til 90 dager: Det er lettere sagt enn gjort
DRIVSTOFFBEREDSKAP: Drivkraft Norge støtter regjeringens initiativ om økt beredskapslagring av drivstoff, men advarer om at en firedobling av lagringskapasiteten vil kreve tid, store investeringer og en tydelig statlig rolle.
Stortinget ba tirsdag regjeringen utrede økt beredskapslagring av diesel og flydrivstoff fra dagens 20 dager til mellom 61 og 90 dager, i tråd med krav som gjelder i naboland som Sverige og Finland. Samme dag satte regjeringen av 4 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til å starte planleggingen, skriver NRK.
Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi, støtter initiativet, men setter klare betingelser for hva som skal til for at det skal lykkes.
– Det er riktig og viktig at myndighetene nå tar tak i spørsmålet om drivstoffberedskap. Gjennomføringen av dette forslaget vil være krevende og må skje i tett samarbeid mellom myndigheter og næring, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge.
En firedobling finnes ikke i dag
Forslaget innebærer langt mer enn en marginal justering av dagens ordning. Å gå fra 20 til 90 dagers lagringskapasitet tilsvarer en firedobling, og Drivkraft Norge er tydelig på at den kapasiteten rett og slett ikke finnes i Norge i dag.
– Dette er mer enn en firedobling av dagens lagernivå. Den typen kapasitet finnes ikke i Norge i dag, og det vil ta tid å planlegge, regulere og bygge nye anlegg, sier Bremer Nebben.
Bransjeforeningen peker også på et praktisk hinder som gjerne overses i den politiske debatten: Drivstoff har begrenset holdbarhet og kan ikke lagres uten grenser. For at beredskapslagrene skal fungere etter hensikten, må det være tilstrekkelig gjennomstrømning i anleggene.
Kommersielt krevende marked
Et sentralt poeng fra Drivkraft Norge er at ansvaret for utbyggingen ikke kan skyves over på de kommersielle aktørene i bransjen. Markedet for drivstoff til veitrafikk er i strukturell nedgang som følge av elektrifiseringen av bilparken, noe som gjør store investeringer i ny lagerinfrastruktur kommersielt lite attraktive.
– Økte drivstofflager er et nasjonalt beredskapstiltak og må behandles deretter. Staten må ta en koordinerende rolle og bidra både med investeringer og rammebetingelser som gjør dette mulig, sier Bremer Nebben.
Peker på nordiske modeller
Drivkraft Norge oppfordrer myndighetene til å hente inspirasjon fra hvordan tilsvarende ordninger er organisert i Sverige, Finland og Tyskland, der beredskapslagring skjer gjennom ulike former for offentlig-privat samarbeid. Mulige samarbeidsordninger med nabolandene bør også utredes, og bransjeforeningen påpeker at det kan finnes ledig lagerkapasitet i Norge som allerede eksisterer, men som ikke er i bruk.
– Drivstoffbransjen er klar til å bidra med vår kompetanse. Dette er et arbeid som må gjøres grundig og i fellesskap, sier Bremer Nebben.
Norges særstilling som oljeproduserende nasjon uten tilstrekkelig beredskapslagring har vakt reaksjoner på tvers av partiene på Stortinget. Stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen (Frp) omtalte situasjonen som et «gigantisk paradoks», mens Geir Pollestad (Sp), som fremmet forslaget om utvidelsen, påpekte overfor NRK at Norge «burde vært enda flinkere til å tenke beredskap også i de mer fredelige dagene».
Norway har i dag kun ett gjenværende raffineri, Mongstad, noe som gjør landet særlig sårbart for forstyrrelser i de internasjonale drivstofforsyningene.
